Tar affære mot Hafslund Nett

Kommunene sitter nå i forhandlinger med Hafslund Nett AS for å få til avtaler som avklarer eierforhold der gatebelysningsledningene er montert i nettselskapets lavspentnett. Det er Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som gjennom egen forskrift har satt krav til at det skal opprettes en såkalt grensesnittavtale mellom netteier og den enkelte kommune. Uavklarte ansvarsforhold har ført til dårlig vedlikehold av blant annet lyktestolper.

Forhandlingene er kompliserte og skulle vært i havn før jul. Men det vil trolig trekke ut til over påske.

Det var Skedsmo, Fet og Lørenskog som først startet denne saken. Flere kommuner i Akershus og Østfold har hengt seg på. Det har til tider vært et svært hissig forhold mellom kommunene og nettselskapet, hvor kommunene har følt seg overkjørt av ulike krav og pålegg fra Hafslund Nett AS.

Salg av e-verk

Problemene med vedlikehold og eierforhold oppsto etter at kommunene solgte e-verkene, og strømnettet ble privateide på midten av 1990-tallet. Gatebelysningen ble glemt da kontraktene ble skrevet. Vedlikehold har vært en del av striden.

- Utfallet av denne saken har relevans for alle kommuner som eier sin egen gatebelysning og hvor den er montert felles med lavspentnettet, sier spesialrådgiver Morten Woldseth i Skedsmo kommune.

Han er med i en gruppe rådgivere som forhandler på vegne av kommunene. Rundt 40 prosent av gatebelysningen eies av kommunene. 60 prosent er overtatt av nettselskapene.

I disse forhandlingene er målet å komme fram til en avtale om eierforhold og ansvar. Fellesføringsavtale er en avtale man må ha når flere ledningseiere deler mast, og avtalen vil regulere det økonomiske ansvaret for vedlikeholdet og hvem som eier hvilke deler av ledningen. Den andre hovedavtalen er en grensesnittavtale som er hjemlet i ny forskrift for elektriske forsyningsanlegg. Også denne handler om ansvarsfordeling, men da først og fremst om sikkerhet.