Taper millioner på billig strøm

Kraftkommunen Modalen selger strøm til sine 360 innbyggere til fast pris. Prisen bestemmes for ett år om gangen. I år er den 24 øre per kWh.

Det var etter at kommunen trakk seg ut av Modalen Kraftselskap for ti år siden, og innbyggerne ble andelseiere, at det ble innført pristak på strøm.

Konsesjonskraften som kommunen selger uten fortjeneste til Modalen Kraftlag, er årlig på 8 GWh. Etter dagens strømpris på 49 øre per kWh, betyr det et inntektstap på rundt 2,5 millioner kroner, opplyser ordfører Knut Moe (Bygdelista).

Det utgjør ca. 2 prosent av kommunens driftsinntekter.

Billig i mange år

Flere kommuner har pristak på strøm. I Ål betaler innbyggerne 30 øre per kWh. Kommunen vil med dagens strømpris tape rundt 15 millioner kroner i år.

Også Hol kommune har en makspris på 30 kWh. Ordfører Eirik Kaupang (Ap) opplyser at for hvert øre kraftprisen stiger over maksprisen, betyr det 1 million kroner i tapte inntekter.

Varaordfører Aslak Ofte (Sp) i Vinje forteller at innbyggerne her har fått kjøpe billig strøm i mange år. Vinje har, i likhet med nabokommunen Tokke, inngått en særavtale med konsesjonskraftstyret i Telemark om billigere strøm. For tiden betaler innbyggerne 13,6 øre per kWh om sommeren og 18,3 øre om vinteren.

Også Vinje taper 1 million kroner for hvert øre strømprisen går over pristaket.

Vil være attraktiv

Verken Modalen-ordføreren eller varaordføreren i Vinje ser på subsidiering av strøm som tapte inntekter for kommunen.

- Pristak på strøm er ett av flere tiltak for å gjøre Modalen attraktiv for både innbyggere og næringsliv. Men det diskuteres i det politiske miljøet om kommunen skal fortsette å gi bort konsesjonskraften eller om pengene skal brukes i driften, sier Moe.

Også Aslak Ofte mener billig strøm er et viktig tiltak for innbyggerne og næringslivet.

Ikke god samfunnsøkonomi

Ifølge Petter Vegard Hansen, førstekonsulent i Statistisk sentralbyrå og doktorgradsstudent, er ordninger som i Modalen og Vinje ikke samfunnsøkonomisk gunstige.

- Man subsidierer strømprisen, og de som bruker mest strøm, tjener mest på en slik ordning. Hadde pengene gått rett i kommunekassen, ville de blitt jevnere fordelt. Men for en enkeltkommune kan subsidiering være politisk ønskelig, dersom det fører til lokal næringsutvikling, eller at flere bosetter seg der, sier Hansen.