Store sprekker i idyllen

Et Heliteam helikopter kommer til syne bak Nordnesfjellet og bryter stillheten 700 meter over Lyngenfjorden. I to tynne stropper henger en brakke som skal plasseres ytterst på kanten, med et 70 meters stup som nærmeste nabo.

Roald Elvenes, teknisk sjef i Kåfjord kommune, dirigerer helikopterpiloten mot fundamentet som John Taraldsen, Steinar Gamst og Anders Nilsen har støpt. Når brakken er under to meter over grunnmuren, dytter de den på plass. To minutter senere er brakken klar til å boltres fast, før den skal fylles med teknisk utstyr som trengs for å bearbeide dataene fra måleinstrumentene i rasområdet.

Her begynner den 100 meter dype og flere hundre meter brede baksprekken som avgrenser det bevegelige rasområdet i nordre Nordnes.

Det er lite som minner om et potensielt rasfarlig område. Fjellsidene som speiler seg i Lyngenfjorden, ser på avstand ut til å ha blitt dekket av et jordfarget teppe med en hvit dusk øverst.

I bevegelse

Idyllen slo sprekker i 2003. Da foretok Norges geologiske undersøkelser (NGU) de første GPS-målingene i Nordnesfjellet. Resultatene var alarmerende. To punkter i nordre Nordnes beveger seg. Området omfatter trolig et volum på mellom åtte til 16 millioner kubikkmeter. Skulle hele massen rase ut, utløser det opp mot 20-30 meter høye flodbølger. De vil skylle inn over Lyngseidet i Lyngen på motsatt side av fjorden, og spre seg innover fjordarmene og ramme innbyggerne i Storfjorden i sør og Kåfjorden i nord.

Opptil 6.000 innbyggerne i Lyngen, Kåfjord og Storfjord kan bli skylt bort av de enorme vannmassene. De katastrofale konsekvensene har også de tre kommunene innsett. Derfor har de inngått samarbeid med Fylkesmannen, Troms fylkeskommune og Statens vegvesen i prosjektet Fjellskred Troms. I sommer startet monteringen av overvåkingsutstyr av de to skredområdene i Nordnesfjellet.

Snart kommer også Norges geotekniske institutt (NGI) på besøk, for å bli kjent med havbunnen i Lyngenfjorden, slik at det går an å regne ut hvor store bølger det enkelte ras vil skape.

Hele prosjektet vil koste 10 millioner kroner. Kommunene håper at staten skal ta størsteparten av kostnadene, sier Bjørn Inge Mo (Ap), ordfører i Kåfjord og styreleder i Fjellskred Troms.

Krevende arbeid

Nå er det ikke noe nytt at det raser i Nordnesfjellet. Sist gang var for ti år siden. Da så Roald Elvenes raset med egne øyne. Han var på Lyngenfjorden og fisket en sommernatt. Først hørte Elvenes braket, deretter så han steinblokkene komme veltende i full fart mot de ti husene som ligger langs E6. Den gangen stoppet raset 70 meter fra bebyggelsen.

I dag har Elvenes et helt annet ærend i skredområdet. Sammen med tre håndplukkede sambygdinger er han ansvarlig for å sette opp nødvendig utstyr for å overvåke indre og nordre Nordnes. I begge områdene støpes det fast strekkmålere mellom sprekkene for å måle bevegelsen, og vinkelmålere som forteller hvilken retning sprekkene er på vei. I tillegg blir hele området overvåket ved hjelp av laserstråler. De skytes ned på ulike punkter i rasområdet. Samlet gir de informasjon om hele området er i bevegelse, eller om bevegelsene skjer lokalt i enkelte sprekker.

Også i fjellområdet Indre Nordnes, tre kilometer lenger sør, er det mange sprekker. Men her frykter ikke forskerne at skredet blir like stort.

Arbeidslaget som er satt til å montere utstyret i Nordnesfjellet har evnen til å tenke kreativt og nytt. Det har vært nyttig.

- Det har ikke vært mulig å planlegge monteringsarbeidet i detalj, og vi har måttet tilpasse alt utstyr på stedet, forteller Steinar Gamst. Han vil ikke bytte jobb med noen andre. Siden oppstarten i juli, har han og de andre vært på en opptur, bokstavelig talt. De har dratt opp med firehjulinger mandag morgen, jobbet, spist og sovet isekstenmannstelt, før de har vendt hjem til familien i Kåfjord torsdag ettermiddag.

Respekten for rasfjellet har økt.

- Fjellet er i dårligere stand enn det jeg trodde på forhånd, sier Gamst.

John Taraldsen mener det er modig av folk å bo under rasområdet.

- Når raset går, kommer det fort.

Tenker på rasfaren

Den trusselen tror ikke alle på. En av dem som bor under det rasfarlige fjellet sier at sprekkene alltid har vært der og slik vil det forbli i framtiden også. Han er ikke redd, og mener forskerne og kommunene må bare holde på med sitt.

På den andre siden av fjorden, i Lyngseidet, er tonen en annen. Skogsarbeiderne Svein Skille og John Mikkelsen sier folk er opptatt av hva som skjer for å avdekke rasfaren. Til daglig har de begge panoramautsikt over Nordnesfjellet fra hjemmene i Lyngseidet.

- Til og med barna prater om skredfaren. De er redde for flodbølgene, sier Skille. Han pleier å berolige dem med at sprekkene har vært der i aldri så mange år.

Skille og Mikkelsen er glade for at skredområdene nå blir overvåket. De sier det er betryggende å vite at noen følger med.

Resultater om ett år

Først til sommeren vil skredforsker Lars Harald Blikra og geologene ha samlet nok materiale for å kunne si om kommunene rundt Lyngenfjorden må lage ekstra beredskaps- og evakueringsplaner. Før det kan de heller ikke si noe om hvor stor sannsynlighet det er for at det verst tenkelige vil skje. Én ting er han sikker på:

- Vi snakker ikke om det kommer ras, men når det kommer. Spørsmålet er om det kommer mange små som ikke er så farlige, eller om det kommer ett eller flere store ras som forårsaker store flodbølger.

6.000 innbyggerne i Lyngen, Kåfjord og Storfjord håper på de små.