Store ambisjoner små ressurser

I 1999 fikk kommunene i oppdrag fra Stortinget å kartlegge det biologiske mangfoldet innenfor egne grenser. I første fase skulle informasjon fra skuffer og skap samles. Til dette kunne kommunene søke om 50.000 kroner, noe de fleste har gjort.

På bakgrunn av denne kartleggingen laget Direktoratet for naturforvaltning (DN) en database. Der ligger data om viktige naturtyper i 260 kommuner og artsdata fra enda flere kommuner. I tillegg er data fra flere kommuner på vei inn.

Ikke nok ressurser

Enkelte kommuner trenger å kvalitetssikre dataene, ifølge seniorrådgiver Terje Klokk i DN, mens i andre kommuner har arbeidet med kartleggingen stoppet helt opp. Totalt er 25.000 lokaliteter av viktige naturtyper registrert, og det er gjort om lag 50.000 artsregistreringer.

- De fleste kommunene leide eksterne konsulenter til dette arbeidet. Mye var bra, og noe var dårlig, sier Klokk.

Tilskuddet til slike kartlegginger ble borte for noen år siden. Men da arbeidet startet, var det meningen at det også skulle komme en fase to, hvor nye lokaliteter ble kartlagt. Dette arbeidet er knapt nok i startfasen, og ifølge Klokk har Miljøverndepartementet ingen tilskuddsordninger til dette.

- Ressursene som er tildelt står ikke i forhold til ambisjonsnivået, sier han.

Dette bekreftes også av en rapport Riksrevisjonen har laget om tiltaket.

Kommunalt ansvar

I den nye naturmangfoldloven, som skal behandles i Stortinget i løpet av året, vil kommunene få en plikt til å kartlegge det biologiske mangfoldet. Miljøvernrådgiveren i Asker kommune, Njål Nore, mener det blir en utfordring å få penger til dette.

Han mener både politikere og administrasjon i kommunen ønsker et best mulig beslutningsgrunnlag for utbygging og kommuneplaner.

- Det er en gryende interesse for å ta vare på det vi har igjen, men det er vanskelig å rydde plass for framtidige investeringer, sier han.