Søker vedlikeholdsordførere for klimatilpasning

Klimaendringene de neste 100 årene vil gi vestlandsvær over det meste av Norge, med opptil 30 prosent mer og hardere regn. Dårlig vedlikeholdte bygninger og infrastruktur vil ikke tåle påkjenningene fra regn, flom, havstigning og ras. Derfor er det enorme vedlikeholdsetterslepet i offentlig sektor også en av de største utfordringene i klimatilpasningen.  

Dette fikk miljøvernminister Erik Solheim til å komme med en etterlysning da han tirsdag mottok klimatilpasningsutvalgets rapport av lederen Oddvar Flæte, fylkesmann i Sogn og Fjordane.

Kommunene sentrale

– Vi må få flere vedlikeholdsordførere. Vi må endre en politisk kultur hvor ordførere som bygger noe nytt og spektakulært alltid hylles framfor den som gjør det trauste og lite synlige vedlikeholdet, mener Solheim.

Hvordan vedlikeholdet i kommunene skal styrkes blir et helt sentralt spørsmål i regjeringens videre arbeid med klimatilpasning, som ifølge Solheim trolig blir til en egen stortingsmelding.

– Det må bli mer ressurser til vedlikehold. Samtidig må vi se på økonomiske insentiver som gjør vedlikehold lønnsomt, sier Solheim.

Både Solheim og Flæte peker på kommunene som helt sentrale i klimatilpasningsarbeidet.

 – Kommunene er i frontlinjen for å håndtere konsekvenser av klimaendringer. Vi foreslår både en styrking av kompetansen, mer ressurser og bedre planverktøy, sier Flæte.

Kommunene tar gjerne på seg en viktig rolle, men KS forutsetter at tiltak finansieres av staten.

6 milliarder i året

Det vil koste totalt 6 milliarder kroner årlig i 20 år å ta inn det enorme vedlikeholdsetterslepet på offentlige bygninger og infrastruktur, har utvalget beregnet.

Det største etterslepet er for kommunale bygninger, som Multiconsult beregnet til om lag 100 milliarder kroner på oppdrag fra KS i 2008. De klimarelaterte investeringene av dette vil kreve 3,5 milliarder årlig i 20 år. Til sammenligning var regjeringens vedlikeholdspakke etter finanskrisen på 4 milliarder.

Flæte-utvalget tar opp igjen et KS-forslag i sin utredning: Det bør vurderes å endre kravene til kommunal regnskapsføring, slik at verdien av vedlikehold synliggjøres i balansen.

Vedlikehold av veier henger etter med om lag 50 milliarder kroner, ifølge Nasjonal transportplan. For kommunale veier vil utvalget innføre en egen standard, slik fylkes- og riksveier har.

I tillegg er det store behov både for å fornye og dimensjonere opp vann- og avløpsnettet til å tåle store nedbørsmengder. Det siste mener utvalget i stor grad bør finansieres av økte gebyrer.