Siste paradis i strandsonen

– Blir regjeringens forslag til nye retningslinjer for strandsonen vedtatt, blir vi låst på armer og bein. Det blir knallhardt, sier ordfører Jorunn Skåden (Ap) i Sveio til Kommunal Rapport.

Neste uke tar hun opp saken med partikolleger i regjering og storting, når hun besøker Kommunedagene i Oslo.

Forslaget til såkalt differensiert strandsonepolitikk har vakt storm langs vestlandskysten. Kommunene der vil ha seg frabedt å bli sammenlignet med Oslofjorden og underlagt et like strengt strandsonevern.

Håpet deres er at det også er så stor strid innad i regjeringen om saken, at SVs miljøvernminister Erik Solheim tvinges til retrett. Sp-leder og kommunalminister Liv Signe Navarsete har gått offentlig ut og krevd omfattende endringer. Nå må de snart bli enige, for retningslinjene skal vedtas før sommeren.

– Vi i Sveio har store områder å ta av. Men folk vil ikke bo hvor som helst. Hvordan skal vi kunne skape attraktive bomiljøer, undrer Sveio-ordføreren.

Bare Sveio sa ja

For ti år siden skrev Reidun Eidesen og mann, samt to andre par, brev til flere kommuner i Sunnhordland. De ville kjøpe en stor tomt ved sjøen, der de kunne virkeliggjøre drømmen om «Paradis»: En klynge med eneboliger med felles brygge, felleshus og felles svømmebasseng.

– Sveio var den eneste av kommunene som svarte. Og den har vært veldig positiv hele veien, forteller Eidesen.

Kommunen utarbeidet egen reguleringsplan for «Paradis», som endte opp ved grensen mot Haugesund og omfattet fem eneboliger. Teknisk sjef ble selv med til Bergen, for å kjempe igjennom byggesaken hos Fylkesmannen i Hordaland.

– Vi vil få til ting, og satser på å løse saker, sier ordføreren.

Hun mener kommunene må få bruke sine lokalkunnskaper og sitt skjønn, når de behandler byggesaker, også i strandsonen. Hun synes det er lite rom for det i dag, og frykter det blir enda mindre med regjeringens forslag til differensiert strandsonepolitikk.

– Ikke Oslofjorden

Det deler kommunene inn i to kategorier: Kommuner med press på strandsonen, og kommuner uten press på strandsonen. Alle kystkommuner nær større byer på Vestlandet og i Trøndelag er plassert i gruppen «presskommuner», sammen med kommunene langs Oslofjorden og sørlandskysten. Det betyr at strandsonen i Sveio, Fitjar og Tysnes skal voktes like strengt som den i Hvaler, Tjøme, Lillesand.

Hensikten er å unngå at strandsonen bygges ned bit for bit og stenger allmennheten ute fra sjøen. Hensynet til friluftsliv, naturmiljø, landskaps- og kulturverdier skal ivaretas. Derfor må alle tiltak behandles etter en helhetlig plan, og alle søkere skal behandles likt.

Slik er det ikke i dag, da kommunene årlig gir rundt 800 dispensasjoner fra byggeforbudet i strandsonen. Men Sunnhordland er ikke Oslofjorden. Her er 3.500 kilometer kystlinje og bare 2,3 prosent av den ble utbygd i perioden 1985 – 2004. Det er sju ganger så tett med folk i fjæra i Oslofjorden som i Hordaland: 36 mot 5 innbyggere per dekar strandsone.

24 kommuner har i høringsrunden krevd å bli fjernet fra Oslofjord-kategorien. I tillegg til en rekke kommuner i Hordaland, gjelder det noen i Rogaland, Vest-Agder og Trøndelag. Hovedinnvendingen fra Sveio er at retningslinjene vil hindre dem i å sette av områder i kommuneplanen til utbygging.

– Kommunenes rett til selvbestemmelse blir krenket, fastslår Sveio i sitthøringssvar.

Egen kystsoneplan

Kommunene i Sunnhordland vil i stedet lage en interkommunal kystsoneplan, som et pilotprosjekt for differensiert strandsoneforvaltning.

I sin kommuneplan skiller Sveio mellom kystområder som skal forbli urørte, og områder som kan bygges ut. Utbyggingen mot sjøen skal skje gjennom fortetting og utvidelse av allerede nedbygde områder.

I noen tilfeller har kommunen også tillatt utbygging av helt nye områder mot sjøen, som i Paradis-saken og nå på Sletto. Her bygger næringsdrivende hus og hytter med utsikt mot storhavet. Molo og brygge hører med, samt et «ekstremvær hotell», hvis investorene tør. Kommunen har kjempet hardt med Fylkesmannen, før prosjektet til slutt ble godkjent i moderert utgave.

Slike prosjekter blir det enda vanskeligere å få til heretter, tror Håkon Skimmeland (Ap), leder for utvalg for teknisk og næring. Han tror kommunen også vil slite med å tillate fortetting, omgjøring av naust til fritidsboliger og utbygging av småbåthavner. Det siste er viktig for å sikre flere tilgang til sjøen, mener han.

Utvalgslederen frykter det heretter blir umulig for kommunen å gi dispensasjon.

– Et nytt og strengere regime vil bli møtt av flere dispensasjonssøknader. Innbyggernes ønsker vil være de samme som før. Da blir vi satt på en hard prøve. Er vi for lempelige, kan Fylkesmannen frata oss myndigheten til å behandle søknader om dispensasjon.

Halvtomme kystperler

Sveio feiret nylig at den har passert 5.000 innbyggere. Det er plass til flere. Men på land har en stor og utryddingstruet salamander stoppet flere byggeplaner. Bønder og fylkesmann kjemper mot nedbygging av dyrket mark. Lyngheiene langs kysten skal vernes. Og langs den 300 kilometer lange kystlinjen – mot Bømlafjorden i vest og Ålfjorden i øst – er det byggeforbud, selv om det var her bosettingen i Sveio startet, med hvalfangere, sildefiskere og fiskebønder.

Flere av de idylliske gamle handels- og ferjestedene er i dag delvis fraflyttet. Tomme hus og naust forfaller. Men nå vender fastboende og feriefolk igjen nesa mot sjøen. Det synes ordføreren er flott. Hun vil gjerne ha liv i husene etter bakeren og skomakeren i Førde og den nedlagte butikken på Buavåg.

– Dette er historien vår. Den ligger helt i sjøen. Vi har en skatt å forvalte. Strandsonen har en sånn verdi for oss alle, at vi vil forvalte den med fornuft, både av hensyn til senere generasjoner og allmennhetens interesser. Hvordan vi kan gjøre det, er det vi som bor her, som vet best, mener Skåden.

Reidun Eidesen har fått sitt paradis. «Privat» står det på skiltet ved nedkjørselen til brygga og svømmebassenget hun deler med fire andre husstander. Men Eidesen har aldri hørt noen klage over å bli utestengt fra Paradis. Tvert om har deres unike boligprosjekt trukket flere folk til den sørlige delen av Sveio.

– Det var bare en nedlagt gård og svaberg her fra før. Området ble ikke brukt av noen. Jeg synes myndighetene ofte er for restriktive i strandsonen, sier Eidesen.