Savner tiltak i jordbruket

Det mener Norsk Vann BA, som organiserer de fleste av landets vann- og avløpsverk. Organisasjonen har levert en felles høringsuttalelse til alle de forvaltningsplanene og tiltaksprogrammene for vannområder, som nå er på høring.

- Vanndirektivet er viktig for å sikre god miljøstandard i norske vannforekomster. Men vi frykter at våre medlemmer blir pålagt en urimelig stor ansvarsbyrde for gjennomføringen av direktivet i Norge. Det er viktig at også andre sektorer, som jordbruket, tar sin del av ansvaret, sier assisterende direktør Toril Hofshagen i Norsk Vann til Kommunal Rapport.

Hun mener det er lagt ned mye bra arbeid i forvaltningsplanene fra de ni vannregionene. Men hun ser flere svakheter. Den viktigste er at kostnader og effekter av de fleste tiltakene ikke er beregnet. Hederlige unntak er planene for vannregionene Vest-Viken og Glomma.

Økte VA-avgifter

Overgjødsling av næringssalter er hovedproblemet i disse vannregionene. Kostnadsoverslagene som er gjort i planene herfra, tyder på at avløpssektoren må bekoste opptil 90 prosent av utgiftene for å bedre vannmiljøet her. Samtidig slås det fast i flere av planene at det er tiltak i jordbruket som er mest effektivt mot overgjødsling, men at det mangler virkemidler.

Hofshagen peker på at det er innbyggerne som uansett betaler for et bedre vannmiljø, enten det skjer gjennom skatteseddelen, økte matvarepriser eller økte VA-gebyrer. Men for å få mest mulig for pengene, må de mest kostnadseffektive tiltakene iverksettes først, argumenterer hun.

- Vann- og avløpsbransjen skal selvfølgelig ta sin del av forpliktelsene. Men det kan ikke være slik at vi skal pålegges store investeringer for å fjerne de siste milligram næringssalter fra kommunalt avløp, mens jordbruket får slippe ut kilovis av de samme stoffene fra jordet ved siden av avløpsanlegget, sier hun.