Nordiske mestre i miljø

Hvis alle nordiske kommuner fulgte Albertslunds eksempel, ville Norden bli en foregangsregion i den internasjonale klimakampen, heter det i Nordisk Råds begrunnelse.

Stavanger var eneste norske kandidat til årets pris, som hadde temaet “den bærekraftige byen”. At valget falt på Albertslund, med sine 30.000 innbyggere, skyldtes ikke bare imponerende klimakutt. Kommunen berømmes spesielt for sin standhaftige innsats for å forankre miljøarbeidet hos innbyggere og virksomheter.

I barnehagen Vognporten er miljøpedagogikk et viktig innslag for å innprente småbarna ansvarsfølelse for jorda vi lever på. Den er verdens første barnehage med egen miljøsertifisering.

- Blant mye annet handler det om at barna deltar i matlagingen og blir bevisstgjorte om prosessen fra jord til bord. De deltar selv i å høste grønnsaker og frukt fra kommunens egne, økologiske jorder og plantasjer, forteller Vognportens leder, Laila Rasmussen.

Maler eget mel

Kjøkkenassistent Christina Hansen kjøper hele fem slag økologisk korn, og kverner dem i kjøkkenet sammen med barna. I tillegg til boller og brød, brukes hele korn i stedet for ris, også som råstoff til grøt.

- Vi lærer barna miljøbevissthet på alle måter, for eksempel ved å spare på vannet og strømmen, og ved å være gode rollemodeller for dem, sier Rasmussen.

Vognporten er bare en av de tallrike kommunale institusjonene som scorer høyt på miljøbarometeret. Kommunens forvaltning er gjennomsyret av miljøtenkning på alle plan, og neste år skal hele kommunen etter planen være klar til miljøsertifisering.

Kommunen tilbyr gratis miljøsjekk av private bedrifter, med tips og råd om hvordan de kan skåne miljøet og samtidig spare penger.

For å redusere CO2-utslippene har kommunen vært på besøk hos innbyggere som er storforbrukere av energi. Den utdanner også innvandrerkvinner til å lære andre å senke energiforbruket. De forskjellige bydeler lager grønne regnskap og konkurrerer med hverandre om å redusere forbruket.

40 slag søppel

Albertslund har vedtatt miljøpolitiske mål skyhøyt over EUs ambisjoner. Innen 2050 skal utslippene av CO2 være redusert med 80 prosent i forhold til hva de var i 1986. Alt nå er de kuttet med 46 prosent. Utslippene av andre forurensede gasser, som SO2 og NOx, er redusert 93 og 82 prosent.

I motsetning til i de fleste norske byer, er det lite å hente av utslippskutt i transportsektoren. De fleste i Albertslund bruker t-banen til jobb likevel. Det meste av biltrafikken er gjennomgangstrafikk på motorveien. Derfor står det lite om trafikk i Albertslunds omfattende grønne årsregnskap.

Til gjengjeld satses det massivt på varme-, vann- og energisparing, samt avfallshåndtering, hos både private, bedrifter og kommunen selv.

De fleste av byens boliger er 30 - 40 år gamle. Mange skal nå renoveres, og da tenkes det miljø i hver minste detalj.

Innbyggerne sorterer avfallet i minst fire kategorier: Gjenbruk, forbrenning, deponering og spesialbehandling. Ett boligområde er imidlertid oppe i hele 40 sorteringskategorier.

At Albertslund har lyktes i å folkeliggjøre sine miljøambisjoner, blir da også sterkt framhevet i Nordisk Råds begrunnelse for pristildelingen.

Samme ordfører i 30 år

Finn Åberg, sosialdemokratisk ordfører i Albertslund siden 1978, er naturlig nok stolt. Han forteller at kommunen var tidlig ute med miljøtenkning, og utarbeidet sitt første grønne regnskap i 1992.

- I første omgang handler det om de små, dumme, hverdagslige tingene som å slukke lys om natta og ikke la elektriske apparater stå på. Det er ingen grunn til å la være. Og det er viktig å gi politisk støtte til lokale initiativer. Hos oss startet det med noen brukergrupper som dro fleremed seg i forvandlingsprosessen, forteller Åberg.

Han forteller at mange lo da kommunen innførte økologisk mat i alle sine barnehager. Det har vært mange motbakker for den lille miljøkommunen i Danmark, der den borgerlige regjeringen i flere år brukte omstridte Bjørn Lomborg som rådgiver i miljøspørsmål. Han er mest kjent for boken The skeptical environmentalist, der han hevdet at det er feil å bruke milliarder på kostbare klimatiltak. Men nå har vinden snudd.

Trykk nedenfra

- Mennesket setter store fotavtrykk i naturen. Vi erkjente tidlig en moralsk plikt til å handle lokalt. Det blir for lettvint å vente på FN og EU. Starter man selv, vil det bli forankret mange steder og etter hvert skape et velgermessig trykk. Slik lyder Åbergs begrunnelse for kommunens satsing.

Det er det brede folkelige miljøengasjementet som har gjort Albertslund til Nordens mest bærekraftige kommune.

Poul Markussen leder Agendasenteret, som er viktig drivkraft i kommunens miljøsatsing. Han har selv en fortid som “miljøgrasrot”, og gir følgende forklaring på at miljøtankegangen har slått rot akkurat i Albertslund:

- Mange aktivister flyttet hit da forstadskommunen ble bygget for 30 - 40 år siden. Helt fra starten var det trykk nedenfra for å satse på miljø. Politikerne var fremsynte og tidlig ute med visjoner. Framdriften har vært god og dynamisk hele veien, fordi det kom så mange positive resultater underveis.

Markussen understreker at miljøsatsingen også gir andre fordeler i drabantbyen, der de sosiale utfordringene står i kø. Han viser til at det blir skapt gode lokale nettverk rundt beboerhager, hønsegårder og økologiske kafeer i borettslagene.

For øyeblikket ligger borettslag og boligområder, med til sammen to tredeler av kommunens innbyggere, i skarp konkurranse om hvem som kan spare mest på energien. Taperne skal utforme en stor veggmosaikk i premie til vinnerne.

Skrevet av: Ole Martin Larsen