Mislykket klimadugnad

Visjonene var store da kommunalminister Åslaug Haga lanserte prosjektet Grønne energikommuner (GE) i februar 2007. De 22 kommunene regjeringen plukket ut skulle involvere innbyggere og bedrifter i «tidenes energi- og klimadugnad». Hun forventet «store endringer på kort tid». Kommunene skulle bli «fyrtårn som andre kommuner kan hente inspirasjon fra».

Ingen av disse ambisjonene er innfridd når prosjektet utløper ved nyttår, viser evalueringen.

Ingen norske Samsø

– Sett i lys av Åslaug Hagas visjon for tre år siden, kan man ikke si at prosjektet Grønne energikommuner har vært særlig vellykket. Planer og tiltak står ikke i forhold til ambisjonene. Disse kommunene er ikke blitt eksemplene alle ser til, sier John Hille til Kommunal Rapport.

Han har evaluert planene på oppdrag fra prosjektet selv. Hille har i flere tiår arbeidet med bærekraftig utvikling i kommunene, særlig gjennom Stiftelsen Idébanken.

En del positivt har skjedd i disse kommunene, men Hille mener det kunne skjedd så mye mer.

– Den største svakheten er at dugnadene har uteblitt. Dersom flere kommuner hadde involvert næringslivet og sivilsamfunnet på en forpliktende måte, kunne de satt høyere mål og fått gjennomført flere tiltak i hele lokalsamfunnet, ikke bare i kommunens egen virksomhet.

Hille peker på den danske øya Samsø som eksempel på at det er mulig å få til et slikt løft Haga hadde ambisjoner om. Fra 1998 ble hele lokalsamfunnet involvert i en dugnad som snudde energibruken fra 90 prosent fossile kilder til 100 prosent fornybare kilder – vind, bioenergi og sol – på åtte år, uten ekstra statlige midler. Med økonomiplaner fram til 2013, strekker GE-perioden seg over seks år.

Samsø ble valgt som et «fyrtårn» etter en nasjonal konkurranse. Allerede i utvelgelsen mener Hille at GE-prosjektet kom skeivt ut.

– Utvelgelsen av hele 22 kommuner skjedde raskt og overraskende. Det var ingen systematisk kartlegging eller søknadsprosess for å få med de som hadde sterkest vilje til å gjøre den ekstra innsatsen regjeringen ønsket, sier Hille.

«Jeg hørte om at vi skulle være grønn energikommune på radioen», sier en av de ansvarlige i en kommune i rapporten.

Svakhet planer

Den største svakheten med kommunenes planer er at mål og virkemidler ikke henger sammen. Målene er hentet på nasjonalt nivå, mens tiltakene er lokale.

– Med unntak av Trondheim og Elverum, har kommunene ikke regnet på om tiltakene reduserer utslippene så mye at målet nås.

Hille er overrasket over at så få av kommunene har satt mål for redusert energibruk i lokalsamfunnet – og at de som har gjort det, er ganske «smålåtne». Tiltakene begrenser seg for de fleste til energieffektivisering i egne bygg.

For første gang er det undersøkt hvordan energi- og klimaplaner følges opp i kommunens øvrige planer og i budsjettet. Hille finner at oppfølgingen er vekslende (se +/– oversikt).

– Mye å lære

Grønne energikommuner er et nettverksbasert samarbeid mellom regjeringen og KS, som driver prosjektet. Leder Bjørn Johnsen mener det er mye å lære, selv om de politiske ambisjonene ikke er innfridd.

– Det er ikke realistisk å skape verdens beste klimakommuner på tre år. Hvis du vil få fram de besteeksemplene, bør du velge dem som er kommet lengst. Men det har skjedd mye positivt i disse kommunene, som andre kan lære av, mener Johnsen.

Han ser ikke på evalueringen, som han selv har bestilt, som en dom over GEs klimaplanarbeid.

– Vi ønsket en grundig og kritisk gjennomgang av planene, slik at det kunne bli et nyttig verktøy for kommunenes kontinuerlige arbeid med energi- og klimaplaner, og oppfølging av dem, sier han.

Johnsen er fornøyd med at GE-prosjektet i takt med kommunenes behov er blitt dreid fra plan til handling, men selvkritisk på at sekretariatet kunne gjort mer.

– Ambisjonene må kommunene ha selv, men vi kunne nok ha hjulpet dem enda mer med å få en klarere sammenheng mellom mål og tiltak, og ikke minst med å involvere hele lokalsamfunnet.