Med ett unntak har alle kommuner laget, eller er i gang med, energi- og klimaplan. Mange har ambisiøse mål for å kutte de lokale klimautslippene – i snitt 30 prosent innen 2020.

Målet betyr at kommunene må redusere sine utslipp med seks millioner tonn klimagasser. Men bare 2,3 millioner tonn er konkret beregnet, ifølge en analyse konsulentselskapet Civitas gjorde for KS i fjor. 

Nå har samme selskap laget første versjon av verktøyet som skal gjøre det mulig å beregne hvor store klimakutt lokale tiltak gir.

Klimagjennombrudd

KS’ fagleder for klima, Kjetil Bjørklund, viser fram det nettbaserte verktøyet. 

– Så langt er det definert åtte konkrete tiltak. Vi har prioritert areal og transport med fem tiltak. Klimakur peker på dette som et område med stort potensial for klimakutt, men der man hittil ikke har vært i stand til å beregne effektene av tiltak, sier Bjørklund. 

Tre tiltak er beregnet på avfallsområdet, og flere skal komme innenfor landbruk, stasjonær energibruk og forbruksorienterte utslipp.

– Det er et gjennombrudd for det lokale klimaarbeidet at vi sammen med Civitas og KS Fou har funnet en god modell for å beregne effekten av lokale klimatiltak. Det viktigste videre blir å utvide menyen av tiltak, sier han. Et slikt prosjekt er allerede ute på anbud. 

Nå skal modellen prøves ut av noen kommuner, før den skal være klar til neste sommer.

Parallelt utvikler KS og Enova et nytt nettbasert verktøy for klimaplanlegging. Når disse to er på plass i én klimaportal, vil også KS’ modell for å finansiere lokale klimatiltak – Klokt – være klar til å gjennomføres.

Klokt

Klokt (Klimakutt lokalt gjennom kommunale tiltak) kaller KS forslaget til en nasjonal ordning hvor staten kjøper klimakutt i kommunene. Det er først mulig når utslippskuttene kvantifiseres og kostnadsberegnes.

Klokt-modellen er omtalt i Klimakur 2020, som er fagetatenes innspill til regjeringens arbeid med en ny klimamelding.

– Vi ønsker selvsagt å få Klokt inn i selve stortingsmeldingen neste høst, og dermed gi kommunene en viktig rolle i norsk klimapolitikk. Kommunene kan ta opptil halvparten av klimakuttene Norge har forpliktet seg til her hjemme, sier Bjørklund.

Ordningen er anslått å koste rundt fire milliarder kroner fram til 2020.

Det er stor internasjonal interesse for modellen.

– Kommunesektoren internasjonalt er på jakt etter verktøy for å måle effekten av lokale klimatiltak. Den første versjonen av rapporten er nå oversatt til engelsk, sier Bjørklund.

KS skal presentere verktøyet på UCLGs (verdens-KS) kongress i Mexico i november. Klokt-modellen er tidligere i år blitt positivt mottatt av sentrale aktører i EU-kommisjonen, på Europarådets kongress for kommuner og regioner og i flere europeiske kommuneorganisasjoner.

Eksempel: Mer konsentrert boligbygging i kommunen

En blandet by- og landkommune på 20.000 innbyggere går inn for at ny boligbygging skal lokaliseres mer sentralt i kommunen. En reisevaneundersøkelse viser klar sammenheng mellom boliglokalisering og reisevaner i kommunen. De som bor sentralt reiser kortere for å komme til arbeid og service enn de som bor i ytre deler. Fritidsreisene er også kortere, og de går og sykler mer.

Prognosene for kommunens vekst er 2.100 nye innbyggere over 13 år fram til 2020.Referansebanen ligger i beregningsverktøyet og er basert på Nasjonal reisevaneundersøkelse 2005, kategorien «mindre byer».

Beregningen er foretatt for 50 prosent av nevnte vekst og gir som resultat et årlig utslipp på 2.500 tonn CO2 i 2020, dersom tiltak ikke settes inn.

Tiltaket er å lokalisere 50 prosent av ny boligbygging nær kommunesenteret, som antas å få samme reisevaner som i undersøkelsen.

Beregningsverktøyet gir som resultat et årlig utslipp på 2.115 tonn CO2 i 2020. Klimakuttet er 382 tonn årlig, eller om lag 3.820 tonn over en ti års periode.