Lekehytter baner vei for ny byggenorm

STAVANGER

I et stort telt ved Godalen videregående skole er det hektisk aktivitet. Skolen bygger to lekehytter etter passiv pluss-standarden, som betyr at bygningene skal produsere mer energi enn de bruker. Nysgjerrigheten fra publikum er stor.

– Svært mange kommer for å se dette, forteller Bernt Krogh, prosjektleder i kommunen og mannen som har gitt skolen byggeoppdraget.

– For oss var det naturlig å gi skolen oppdraget. På denne måten kan morgendagens håndverkere lære morgendagens byggemåte.

Hyttene skal plasseres i planlagte Slåtthaug barnehage, som skal bygges etter passivhusstandarden.

Lekehyttene bygges etter samme prinsipper som store hus – svært tette og med 35 cm isolasjon i veggene. Gulv og tak har hele 50 cm isolasjon. Også vinduene har ekstreme isolasjonsegenskaper.

Ved hjelp av solcellepaneler og vindmøller skal hyttene produsere mer energi enn de bruker. Dette til tross for at de blant annet har vannbåren varme i gulvet.

Overskuddsenergien skal føres inn i elnettet i barnehagen og bidra til energiregnskapet. Totalt skal 80 prosent av energien i hyttene gjenvinnes gjennom et balansert ventilasjonssystem.

Miljøperspektivet preger også hyttene innvendig, med materialer som tre, glass, stein og betong.

Mye å lære

Ifølge klimaforliket fra 2008 skal passivhus innføres som standard for nybygg fra 2020. Bygningsdirektivet i EU går enda lengre, ved å kreve at alle bygninger som er satt opp etter 2018, skal produsere energi til eget forbruk «on site».

Stavanger kommune har som ambisjon å sitte i førersetet for nye byggenormer i Norge. Prosjektleder Krogh mener veien fram går via prøving og feiling i liten skala.

– Det finnes lite kompetanse på denne byggemåten. For halvannet år siden holdt ingen på med passivhus. Ved å bygge disse hyttene, får vi masse kunnskap som kan brukes til større bygg senere, sier Krogh.

Han konstaterer at kommunen har både behovet, budsjettene, mulighetene og kompetansen til å gjøre et pilotprosjekt på plussenergi-standarden. Til sammen koster de to lekehyttene 400.000 kroner pluss moms.

Ny barnehage

Til sommeren skal Slåtthaug barnehage med en kostnadsramme på 34 millioner kroner ut på anbud. Den tegnes med vindmølle, solfanger, energibrønner med varmepumpe og en hypokausten (sentralvarme under gulvet, journ.anm.) for bioenergi.

– Er det ikke for tidlig å gå i gang med et så stort prosjekt?

– Nei, vi har lært mye, og vi støtter oss på energieksperter fra Multiconsult og SINTEF Energiteknikk, som har en av landets fremste eksperter på passivhus, sier Krogh.

Den nye standarden blir ikke mye dyrere enn eksisterende standard fra 1997, som ifølge kommunen ville gitt en pris på 32 millioner kroner for den planlagte barnehagen.

Tilbakeviser kritikk

Det siste året har diskusjonen gått høyt om hvorvidt passivhus er sunne hus. Argumentet er at den tette isolasjonen vil stenge inne fuktighet fra byggefasen. Ifølge overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet er det et spørsmål om tid før fuktsperrene i passivhusvegger blir brutt og inneklimaet skadelidende.

Krogh mener bekymringen er unødvendig.

– Det er bygget slike hus lenge i land som Tyskland og Østerrike. Ved å bygge under tak, slik vi gjør, kommer det ikke fukt inn under konstruksjonen, sier han.

Håndverkerne på Godalen videregående skole hardessuten fått instruks om å bruke membran i stedet for plast som sperre.

– Membranen slipper fuktighet ut, men ikke inn, på mange måter som et Goretex-lag, sier Krogh.

Et annet argument mot passivhus, er at balansert ventilasjon kan være krevende systemer å anvende for brukerne.

– Vi er klar over kritikken, men jeg innvender at dagens systemer for balansert ventilasjon er robuste og vil kreve vedlikehold kanskje én gang i året, sier Krogh.