Kommunene mindre strenge enn staten

Det mener forskerne Eva Irene Falleth og Sissel Hovik ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR), etter å ha evaluert et forsøk med kommunal forvaltning i et landskapsvernområde. De åtte kommunene som ble berørt av landskapsvernet, fikk ansvaret for forvaltningen i en periode på fem år. Prosjektet ble avsluttet i juni i fjor.

Forskerne sier kommunene har lagt stor vekt på sosiale forhold og bruk, når de har formet sin politikk i landskapsvernområdet.

- Kommuner er mer opptatt av å forme sin egen politikk enn å ta i bruk myndighetenes regelverk i landskapsvernområder. De har ikke alltid forholdt seg til sentrale retningslinjer for naturvern, mener Eva Irene Falleth og Sissel Hovik, og legger til at dette er en forventet og naturlig følge av lokal forvaltning.

Ulikt syn

Signe Sollien Haguå er prosjektleder i det interkommunale samarbeidet i verneområdet Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane. Hun mener NIBR evaluerer forsøket ut ifra et klassisk naturvern, og ikke etter de nye signalene fra Storting og regjering.

- Vi har ulik oppfatning av hva Stortinget bestilte da de ga grønt lys for de fire lokale verneforsøkene i 2000. Kommunene hadde aldri gått med på vern, om de ikke fikk handlingsrom og muligheter til å tilpasse vernet lokale forhold, sier Haguå.

Begynte bra

Det begynte veldig bra for de åtte forsøkskommunene i 2001. Kommunene med ordførerne i spissen, utarbeidet en felles forvaltningsplan for området, godt hjulpet av ulike faginstanser og interesseorganisasjoner i området.

- Planprosessen er helt klart det mest vellykkede i forsøket. Kommunene hadde fokus på politikkutvikling og rolleutforming. Tilliten og samarbeidet mellom aktørene ble styrket, sier NIBR-forsker Falleth.

Problemene startet da kommunene skulle omsette teori i praksis.

- De åtte kommunene har ikke greid å samarbeide om felles retningslinjer for saksbehandling og dokumentasjonsrutiner. Det er uheldig, mener Falleth, og sier flere av kommunene har for dårlige rutiner.

I tillegg har ikke kommunene klart å enes om en felles motorferdselpolitikk. Det vil si, sju av kommunene har blitt enige om å sette et tak på åtte scooterturer per person i løpet av en toårsperiode. Åseral kommune har sagt nei til samarbeidet.

Ordføreren i Åseral, Jørgen Åsland (Tverrpolitisk bygdeliste), sier det bare er en vits å tallfeste antall lovlige turer.

- Åseral fører en like streng motorferdselpolitikk, selv om vi ikke vil være med på å innføre et tak, sier han.

Nivåene imellom

Forholdet mellom forsøkskommunene, fylkesmennene og DN har heller ikke vært smertefritt. Godkjenning av scooterturer og byggetillatelser har vært problemområder.

Et eksempel på det er Stakkedalshytta i Bygland kommune, som Kristiansand og Omegn Turistforening leier av en lokal grunneier. Da grunneieren søkte om å få bygge ei ny hytte i tilknytning til Stakkedalshytta og kommunen ga tillatelse til det, grep DN inn og omgjorde vedtaket.

Signe Sollien Haguå i SVR sier kommunene tenker mer langsiktig.

- Bruk er vår måte å opprettholde folks stolthet og omtanke for området på, sier hun. Hun mener at DN er opptatt av de små tingene i verneområdet, mens kommunene tenker helhet.

- Kommunene har vært opptatt av den nye høyspentlinjen som skal gå gjennom det mest sårbare området i hele verneområdet i kommunene Valle og Bykle og videre til Nederland. DN har ikke støttet oss eller hatt en aktiv rolle her. Man kan spørre om det er vi som er mindre skikket til å forvalte i et landskapsvernområdet eller andre, sier hun.

Randi Boe i DN sier de engasjerer seg der det gis åpning for det, blant annet i høringsrunder.

Lokalt vern?DN vil ikke svare på om de vil anbefale lokalt vern.

- Det vil jeg ikke ha noen mening om nå. Men etter at de tre andre forsøksområdene er evaluert neste år, kommer vi med vår anbefaling i 2008, sier Boe.

Ordførerne i Valle og Åseral er begge positive til at kommunene beholder vernemyndigheten i fremtiden. Men ikke for enhver pris.

- DN må følge opp henvendelser bedre enn de gjør i dag. Dessuten må vi få en mer forutsigbar økonomi. Vi har hatt lite penger til å sette i gang tiltak, sier Kyrvestad.