Klimatilpasser seg fortiden

Det viser den første brede undersøkelsen av klimatilpasning i norske kommuner, som Kommunal Rapport har fått tilgang til.

Den er et samarbeid mellom Cicero senter for klimaforskning og Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR).

Forskerne har koblet svar fra NIBRs spørreundersøkelse til kommunene med erstatningsutbetalinger fra Norsk Naturskadepool. Den hittil upubliserte analysen viser at store og ødeleggende ekstremværhendelser får kommunene til å reagere.

Reagerte på storm og flom

Kommuner som ble rammet av nyttårsstormene på Vestlandet i 1991-1992 og flommene på Østlandet i 1995 og 2000 satte inn tiltak for å møte lignende situasjoner.

Vestlandskommunene hvor mange fikk utbetalt erstatninger etter stormene, har innført krav til materialer i nye bygg og sikret eksisterende bygninger, inkludert kulturminner.

Flommen i Glomma i 1995, som kostet 1,8 milliarder kroner, førte til at de berørte kommunene satset på flomforebygging.

Etter en langvarig regnperiode høsten 2000 flommet mange elver på Østlandet over. Svært mange kommuner bedret etterpå behandlingen av overflatevann, og økte dimensjonene i vann- og avløpsnettet.

Noen av tiltakene kommunene har satt inn (se egen tabell) vil være nyttige også i framtiden. Men å reagere på stormen som raste i fjor og den siste vårflommen er å møte klimaframtiden med ryggen til, mener forskerne.

Annerledes i framtiden

- Kommunene er ikke forberedt på de klimaendringene som vil komme. Det er ikke så rart, fordi den nasjonale oppmerksomheten om klimatilpasning har fram til nå vært liten, sier Westskog.

Meteorologiske data tyder på at klimaendringene vil få andre konsekvenser enn det vi har sett så langt.

- Flommønsteret vil endres. Tidligere har vi hatt vårflommer. Med klimaendringer vil økt nedbør i høst- og vinterhalvåret også kunne gi flommer. For eksempel vil store mengder regn på frossen mark gi nye utfordringer, og flommer andre steder enn før, sier Westskog.

Mer og mer intens nedbør vil også kunne skape problemer med blant annet drikkevann, veivedlikehold og sopp og råte i bygninger. Stigende hav og hyppigere stormflo krever også sine tilpasninger. Nærmere 2100 kan varmere og tørrere sommervær i Sør- og Øst-Norge føre til vannmangel og problemer for landbruket.

Ordførere vil ha kunnskap, penger og rolleavklaring.

Ordførerne i undersøkelsen, et representativt utvalg, mener staten må ta både det politiske og økonomiske ansvaret for tilpasning til klimaendringene.

* 70 prosent mener det politiske ansvaret primært bør ligge hos staten.

* 98 prosent mener staten må ha det økonomiske hovedansvaret.

* 90 prosent mener staten må avklare kommunenes rolle i arbeidet.

- Når kommunene plasserer det politiske ansvaret på staten, så oppfatter jeg at de mener ansvaret for den overordnede klimapolitikken. Arbeidet med klimatilpasning er helt klart i hovedsak et lokalt ansvar, sier Westskog.

Hun mener kommunene må få mer kompetanse for å kunne planlegge og forebygge konsekvensene av klimaendringene som kommer. Mer kunnskap, særlig om konsekvenser i egen kommune, er også et sterkt ønske fra ordførerne.

- Statlige myndigheter tar også sterkere tak i tilpasning nå, mener Westskog.

Hun viser til at Direktoratet for beredskap og sikkerhet (DSB) driver et systematisk arbeid, med informasjon og rådgivning. Som Kommunal Rapport var de første til å skrive, har regjeringen nå nedsatt et offentlig utvalg som fram til november 2010 skal gjøre et omfattende arbeid for å styrke tilpasningen til klimaendringene som vil komme.