Klimaplaner med store mangler

Fylkesmennene har gått gjennom kommunenes energi- og klimaplaner på oppdrag fra Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif).

Disse førstegenerasjonsplanene skulle være på plass innen 1. juli 2010, etter kravene i den nye plan- og bygningsloven. Det har 282 kommuner oppfylt per i dag, mens 146 er i gang med arbeidet, ifølge databasen til KS og Enova (www.klimakommune.no).

– Vi har ønsket å få en landsdekkende oversikt, slik at vi bedre kan vurdere hvor vi skal styrke vår veiledning til kommunene når de skal utvikle andregenerasjons klimaplaner, sier Klif-direktør Ellen Hambro, som berømmer KS pådriverrolle og samarbeidet med dem.

Fylkesmennene peker på at mange av planene har de samme svakhetene. De fleste kommuner har ambisiøse mål for klimakutt, men handlingsplanen for å nå dit er for dårlig. 

De største manglene   

– Hovedinntrykket som fylkesmennene har formidlet er at kommunene er gode til å beskrive energi- og klimasituasjonen. Det er mange gode forslag til tiltak, men kommunene er ikke så gode til å konkretisere oppfølgingen av dem, sier Hambro.  

Dette er manglene fylkesmennene finner går igjen i svært mange klimaplaner:

* Tiltakene er ikke konkretisert og kvantifisert.

Vest-Agder: “Det er altfor mange tiltak med formuleringer som “legge til rette for”, “stimulere”, “vurdere”.”

Vestfold: “Vi savner generelt en nærmere prioritering av tiltak ut fra tiltakenes klima- og energieffekt, og kommunenes virkemiddelapparat.”

* Ansvaret for oppfølging er uklart.

Rogaland: “Så langt er det bare én kommune i Rogaland som på en god og oversiktlig måte har beskrevet hvem som har ansvar for tiltakene.”

Buskerud: “Planene er gjennomgående ikke konkretisert i forhold til ansvar og budsjettprosesser i kommunen.”

* Planene er ikke fulgt opp i øvrig planverk.  

Nord-Trøndelag: “Kommunene burde i større grad ha knyttet klima- og energiplanen tettere opp mot kommunenes øvrige styringsverktøy, for eksempel kommuneplanens samfunnsdel og arealdel, samt økonomiplanen.”

Møre og Romsdal: “Kobling til kommuneplan og budsjett mangler i vesentlig grad.”

Retningslinjene for den nye plan- og bygningsloven krever at energi- og klimaplaner skal være en del av kommuneplanen eller være en egen kommunedelplan. Fylkesmannen i Vestfold mener det vil styrke gjennomføringen av tiltak når kommunene følger opp dette.

Arealplanlegging viktigst

Plan- og bygningsloven gir kommunene kraftigere verktøy i areal- og transportpolitikken. De kan blant annet samordne arealplanleggingen regionalt, og pålegge bruk av fjernvarme eller annen fornybar energi i nye boligområder.

De fleste fylkesmennene er bekymret for at disse mulighetene brukes i liten grad, mens flere andre legger vekt på en økende bevissthet om dem i kommunene. I Rogaland og Vest-Agder er de kommet langt med samordnet areal- og transportplanlegging.

Klif-direktøren mener dette er blant de viktigste utfordringene framover.  

– Arealpolitikk er veldig viktig for alle kommuner, fordi den legger fysiske rammebetingelser nærmest for evigheten. Da er det avgjørende å ikke legge nye utbygginger langt ute i «hutaheiti», men legge til rette for klimavennlig løsninger for energi, transport og avfall, sier Hambro.