Kartlegger Norges dammer

Norge har flere tusen dammer av varierende alder. Vassdragenes arbeidshester, er de blitt kalt - store og små dammer som er anlagt og brukt i mølle-, sagbruks-, tømmerfløtings-, gruve- og kanaldrift eller til vannforsyning, isskjæring, fiske, jordvanning eller kraftproduksjon. Mange er trolig bevaringsverdige og kan fortelle om hvordan regulering av vassdrag har vært et av de mest uunnværlige verktøyene til å bygge det moderne Norge.

Men bare en firedel av kommunene har svart, etter at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i sommer henvendte seg til rådmennene i samtlige kommuner i Finnmark, Nordland, Oppland, Akershus, Østfold og Oslo. Resten av landet følger senere.

- Skuffende respons, synes prosjektleder Helena Nynäs i NVEs Museumsordning.

Hun opplyser at kartleggingen er planlagt å vare fram til 2008. Da skal det faglige utgangspunktet i prosjektet «Dammer som kulturminner» være på plass.

- Det viktigste i den nåværende fasen, er å få kartlagt hvilke dammer som er intakte, enten de er gamle eller nye. Det dreier seg trolig om flere tusen. Vi har oversikt over ca. 3.000 dammer som er underlagt offentlig tilsyn, klassifiserte og i aktiv bruk. Men vi ønsker å finne gode representanter for forskjellige funksjoner og tidsepoker, sier Nynäs.

Etter kartleggingen skal dammene vurderes med hensyn til kulturhistorisk verdi.

- Vi vil presisere at det er dammen som byggverk som interesserer oss. Vi vil gjerne ha beskjed om alle uklassifiserte og intakte dammer, uansett alder, og om den enkelte dammens navn, opprinnelige og nåværende formål, byggematerialer, alder, beliggenhet, høyde og lengde, sier hun.

Skrevet av: Ole Martin Larsen