Fredrikstad foran med klimaplan

Fredrikstad er en av få norske kommuner hvor klimagassutslippene har gått ned det siste tiåret, ifølge Statistisk sentralbyrås ferske tall for 2008.

Utslippene er redusert fra 325.000 tonn i 2005 til 296.000 tonn i 2008. Utslipp fra industri, andre næringer, husholdninger, avfallsdeponering og privatbiler er gått ned. Tungtransport og nye utslipp fra avfallsforbrenning har økt.

En klimaplan allerede fra 2002, som er blitt aktivt fulgt opp, er grunnlag for de gode resultatene, mener miljøvernrådgiver Rolf Petter Heidenstrøm.

– Den første planen var en lang prosess. Siden vi var blant de første, måtte vi legge mye av kunnskapsgrunnlaget selv. Vi involverte næringsliv, organisasjoner og lokalsamfunn i en bred prosess, slik at vi sammen kunne finne ut hvilke mål vi kunne sette oss, forteller han.  

Fjernvarme

Satsing på de kommunale selskapene Frevar og Fredrikstad fjernvarme har bidratt sterkt til å kutte klimagassutslippene i Østfold-byen.

Fjernvarme erstatter oljefyring i industrien og strøm i husholdninger, og hindrer metanutslipp fra avfallet dersom det var blitt deponert.

Sist uke var Frevars klimaregnskap for 2009 ferdig.

– Vi sparte miljøet for 23.000 tonn CO₂ netto i 2009, sier prosjektleder Rita Heide Eggen fornøyd.

Men de jobber videre med å redusere utslippene fra egen produksjon.

Frevar var Norges første produsent av biogass, som ikke gir klimagassutslipp. Den brukes foreløpig av seks busser, et par søppelbiler og noen mindre biler i byen. I klimaplanen er det et mål at flere av kommunens kjøretøy skal bruke biogass. Privatbiler på biogass skal få gratis parkering og slippe bompenger.

Et mer visjonært mål er å bli en del “E6-biogass-veien”. Det skal utredes å forlenge “biogassveien” Stockholm-Göteborg til Oslo – med påfyll i Fredrikstad.

Skjerpet mål

I 2002 vedtok bystyret det samme som i Kyoto-avtalen: Klimagassutslippene i Fredrikstad skulle ikke være mer enn 1 prosent høyere i perioden 2008-2012 enn i 1990. Mens Norges nasjonale utslipp ligger godt over dette målet, klarer Fredrikstad det med god margin.

– Energibruken gikk nedover. Det skyldes primært at mye industri har lagt om sin energibruk fra fossile kilder, sier Heidenstrøm.

Da planen ble fornyet i 2007, skrudde politikerne i Fredrikstad ambisjonen kraftig opp. Nå er målet at utslippene av klimagasser i byen skal ned til rekordlave 234.000 tonn innen 2012 – som er 30 prosent under 1990-nivå. Målet omfatter hele Fredrikstad-samfunnet.

– Vi har ikke gode nok tall til å anslå nøyaktig hvor store utslippskutt hvert tiltak gir. Målet er et så godt anslag som mulig for hva bystyret mener vi bør kunne få til, sier Heidenstrøm.

Trenger en plan

Selv om det er gjennomførte tiltak som til slutt gir kutt i klimagassutslippene, advarer Heidenstrøm mot å ta lett på planarbeidet.

– Vi hadde ikke kommet dit vi er i dag uten en god plan. Selve prosessen er viktig for å bygge den kunnskapen kommunen trenger. Med en plan i bunn kan vi sikre at de klimavennlige løsningene systematisk blir valgt når for eksempel sykehjem og skoler skal bygges eller vedlikeholdes. En plan er også et viktig grunnlag for en god offentlig debatt, mener han.

For å bygge opp og beholde klimakunnskap i kommunen, har Fredrikstad valgt å gjøre det meste av planarbeidet selv. Konsulenter har vært brukt til åframskaffe og analysere data, delta i faglige diskusjoner og skrive selve planen. 

– Hva gjorde dere annerledes da klimaplanen skulle revideres?

– Den viktigste endringen var å fokusere enda sterkere på det kommunen selv kan gjøre noe med, sier Heidenstrøm, og ramser opp: Energibruk i kommunens egne bygg, arealbruk, transport, avfall.

Fredrikstad har kommet langt med energieffektivisering. På disse ti årene er det årlige strømforbruket i kommunens bygg redusert med 40 kWh per kvadratmeter. I tillegg til enøktiltak og omlegging til fornybar energi, arbeider kommunen med å få til sterkere sentral driftsstyring med energibruken.

– Klimautslipp fra transport er økende, og dette blir vår største utfordring framover, sier Heidenstrøm.

Det viktigste svaret er Fredrikstad-pakken fra 2007, som med bompenger og statlig støtte skal dreie transporten fra bilbruk til kollektiv transport og utbygging av gang- og sykkelveier. Statens utredning om planen er nettopp ferdig, og den skal nå behandles videre i kommunen.

Klimatilpasning er nytt tema i den siste planen. Den første grove sårbarhets- og tilpasningsanalysen av klimaendringene er snart gjennomført. For selv om Fredrikstad har klart å kutte sine utslipp mer enn de fleste, må byen ved Glommas utløp som alle andre forberede seg på våtere og villere klima i tiårene som kommer.