Fisker oljemotstandere i rørt vann

Den rene naturen skal være regionens varemerke, mener Gry Falch-Olsen, nestleder i «Folkeaksjonen oljefritt Lofoten og Vesterålen».

Verdens flotteste skjærgård er en stor turistattraksjon. Selv på en grå regnværsdag på våren ser man hvite fjell og skummende bølger. Det lukter sjø og tang. En og annen fiskebåt kommer inn til kaia i Svolvær. Til faste tider kommer Hurtigruten og legger seg utenfor det nye kulturhuset.

Det er dette turistene kommer til Lofoten for å oppleve. Og det slik mener Falch-Olsen at det fortsatt skal være. Hun vil gjerne ha utvikling, men den må være bærekraftig.

- Vi er ikke fremtidspessimister. Men vi ønsker en utvikling med fokus på alternative energikilder og videreutvikling av fiskeri- og reiselivsnæringene.

Folkeaksjonen startet som to lokalforeninger i Lofoten og Vesterålen. Nå er den blitt nasjonal, med ca. 3.000 medlemmer i hele landet og 13.000 sympatisører i en egen gruppe på Facebook. Falch-Olsen ser for seg at dette skal bli en ny Alta-aksjon.

- Engasjementet er stort. Men vi har jo ikke de ressursene som motstanderne våre har. Det er så vidt vi har råd til en halv stilling, sier hun.

Torskens oppvekstområde

Aksjonens hovedargument mot oljeboring er at havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen er gyteområde for verdens siste, store bestand av torsk. Kombinasjonen av næringsrikt atlanterhavsvann og en smal kontinentalsokkel gjør havområdene spesielt rike på naturverdier. Ressursene i havet har vært grunnlaget for bosetning og arbeidsplasser i regionen de siste 1.000 årene og vil være det også etter at oljealderen er over om snaut 30 år.

- Tenk om det hadde blitt investert like mye i å kartlegge mulighetene for utvikling av alternativ energi, forskning, reiseliv og fiskerinæring som i forundersøkelser til oljeboring. Da er jeg sikker på at vi kunne fått til en annen utvikling, sier Falch-Olsen.

Én av aksjonens støttespillere er Norges Fiskarlag. Fiskerne mener å se at fisken, særlig yngel og gyteferdig fisk, blir skremt av seismikk. Flere melder om stor fangstnedgang etter slik aktivitet. Derfor er de sterkt imot seismikk i kystnære miljøsensitive og fiskerike områder.

- Havforskningen er ikke entydig på konsekvensene av seismikk, men fiskernes erfaringer må tas på alvor, sier Falch-Olsen.

Hun synes det er et paradoks at Norge, som skal være et foregangsland på miljø og for eksempel legger milliarder i å redde regnskog, ikke evner å se at det finnes lignende verdier i vårt eget land.

- Land i Sør-Amerika som i langt større grad enn oss er avhengig av inntektene fra oljeindustrien, har vernet områder for oljeaktivitet, mens vi åpner havet fra Nordsjøen til Barentshavet.

Folkeaksjonen vil først og fremst jobbe mot Stortinget. Spesielt vil Ap-politikerne få mange henvendelser fra aksjonen.

- At Ap utsatte avgjørelsen til 2010, gjør at vi må spisse innsatsen mot deres politikere, sier Falch-Olsen.

Ringvirkninger avgjørende

De seks ordførerne i Lofoten er splittet i synet på oljevirksomhet. Ordfører Arnfinn Ellingsen (V) på Røst har sagt nei. Men Vågan-ordfører Hugo Bjørnstad (Ap) er positiv. Han sier han er ydmyk for forskningsresultater, og dersom videre undersøkelser viser negative virkninger for fiskeriene, vil han snu. Men akkurat nå er han uenig med dem som sier at vi vet for lite til å si ja.

- Jeg pleier å si at vi vet for mye til å si nei, sier Bjørnstad.

Han synes ofte debatten kan bli litt svart-hvit, og at det kan se ut som om motstanderne vil ta vare på ressursene, mens tilhengerne av utbygging vil snu opp ned på alt.

- Jeg kjenner ingen ansvarlige politikere som vil gjøre kål på fornybare ressurser. Vi gambler ikke med miljøet, sier Bjørnstad.Han tror ikke petroleumsvirksomhet med ilandføring vil ødelegge Lofoten verken til lands eller vanns.

Forskerne har sagt at «worst case» for fisken er at 30 prosent av et årskull torsk går tapt. Det forutsetter at det skjer en ulykke og all beredskap svikter.

- Det vil selvfølgelig være ille, men ikke katastrofalt. Fiskarlaget er imot utvinning blant annet på grunn av denne usikkerheten, men det får være grenser for hvor mye en liten gruppe mennesker skal bestemme, mener ordføreren.

Han er likevel glad for at Ap utsatte sin avgjørelse til 2010, og at det kom med noen setninger i programmet om at lokale ringvirkninger er viktig.

Selv mener Bjørnstad at oljen kan ligge i fred, dersom den ikke skaper arbeidsplasser for folk i regionen.

- Vi trenger arbeidsplasser og industrielle lokomotiv. Antall fiskere synker, og folketallet synker. Dette er lokale utfordringer jeg tenker på hver dag.

Vil dele på skatten

Kommunen som får et eventuelt hovedkontor og ilandføring, kan regne med store inntekter fra eiendomsskatt. Aukra er et eksempel på en nyrik gasskommune. I Lofoten og Vesterålen ser de til Hammerfest og registrerer at det er oppstått et spenningsforhold mellom Hammerfest og nabokommunene. Naboene synes de får lite ut av Hammerfests suksess.

- I regionrådet har vi foreslått at dersom det blir ilandføring, skal alle kommunene i Lofoten og Vesterålen dele eiendomsskatten likt, uansett innbyggertall. Da slipper vi lokaliseringsstrid, sier Bjørnstad.

At det kan bli heftige diskusjoner også om dette, er han klar over. De minste kommunene har under 1.000 innbyggere, de største over 10.000.

Befolkningen skal inviteres til folkemøter for å diskutere en eventuell petroleumsfremtid. Det er ventet å bli livlige møter.

- Jeg tror befolkningen i regionen kan økes med 10.000-15.000 innbyggere dersom vi får ilandføring og klarer å skape interessante arbeidsplasser, sier Bjørnstad.

Nasjonen først

For fylkesrådslederen i Nordland, tidligere næringsminister Odd Eriksen (Ap), er nasjonale interesser viktigst.

- Når jeg er positiv til å åpne for petroleumsvirksomhet i Nordland, er det fordi det er viktig for hele nasjonen at vi bruker ressursene på sokkelen best mulig, sier han.

Han legger til at han står på Ap-landsmøtets vedtak om å avvente endelig standpunkt til konsekvensutredningen er ferdig neste år.

Eriksen trekker opp lange linjer for å vise potensialet i olje og gass: I 1970 var folketallet i Rogaland og Nordland omtrent det samme - 240.000. Siden det blitt fordoblet i oljehovedstaden, mens det har vært dramatisk nedgang i Nordland.

- Nå er den mest arbeidskraftintensive perioden av oljealderen over, så vi vil ikke få en like kraftig vekst i Nordland. Det viktigste er at vi kan bruke nye inntekter fra petroleum til å utvikle hele landsdelen, sier han.

Eriksen ser for seg at pengene kan brukes innen forskning og utdanning, kultur og reiseliv - og dermed bidra til arbeidsplasser som er attraktive for høyt utdannede nordlendinger.

Den teknologiske utviklingen i oljenæringen har gjort den i stand til å håndtere miljøproblemer. Dialog skal gjøre sameksistens med fiskerinæringen mulig, mener Eriksen.

- Nord-Norge kan ikke vernes i hjel, for at folk utenfra skal komme og se hvor fint det er her. Vi som bor her må ha noe å leve av.