Enslig kløver trenger vern

Bakkekløver, vipe, rød honningvokssopp og fiolett gullvinge er bare noen få av artene i norsk natur som kan bli borte. Nå ber miljøvernminister Erik Solheim ordførerne om å ta spesielt vare på disse - og flere hundre andre truede arter.

I alt står 2.000 arter i fare for å forsvinne fra norsk natur. Disse er listet som truet eller sårbare i Norsk Rødliste. En lang rekke andre opplever en negativ utvikling og kan ende på rødlista. Tapet av arter og naturtyper skjer i dag raskere enn noen gang.

- Kommunene sitter på det meste av arealforvaltningen og er derfor nøkkelen til å ta vare på det biologiske mangfoldet, sier biolog Even W. Hanssen i Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (Sabima).

På Hovedøya, fem minutter med båt fra Oslo sentrum, bruker han ikke lang tid på å finne de grønne, spisse bladene som tilhører bakkekløveren. Den titter nå opp av gresset ved en av kanonstillingene, men blomstrer ikke før i juni.

- Oslo kommune er flink og er klar over at de har denne arten her på Hovedøya, sier Hanssen.

Men slett ikke alle kommuner har like god oversikt over sitt naturmangfold som Oslo.

Postkortaksjon

Norge har siden 2002 hatt som mål at tapet av biologisk mangfold skal stanses innen 2010. Daglig leder i Sabima, Rune Anderaa, mener dette er umulig og at det heller ikke er blitt gjort noe for å nå målet.

- Kommunene har bare fått et engangstilskudd på 50.000 kroner for å kartlegge det biologisk mangfoldet innenfor egne grenser. Oversikten er stort sett dårlig. Vi trenger bedre kartlegging, mener Anderaa.

Hovedstaden har for eksempel brukt flere millioner kroner over flere år for å kartlegge biologisk viktige områder, og det tas hensyn til disse i planleggingen. I tillegg gjør kommune tiltak for å ivareta områder som trenger spesiell skjøtsel. Skal kløveren på Hovedøya overleve, kan ikke området få gro igjen.

Miljøvernminister Erik Solheim innrømmer at målet om å stoppe tapet av arter innen 2010 blir vanskelig å nå, men han mener det skal være mulig å redusere tempoet artene forsvinner i.

- Vi jobber ikke godt nok med dette i dag og har mistet en god del arter. Mange er direkte truet, en del er nær truet. Vi har ikke gitt nok oppmerksomhet til dette, sier Solheim.

I forrige uke sendte han postkort til alle landets ordførere, hvert med bilde av en truet art som finnes i den enkelte kommune.

Trenger økt kompetanse

I Lom vokser det enkelte steder knallgul ulvelav. Ordfører Simen Bjørgen (Sp) visste dette også før han fikk kort i posten fra miljøvernministeren.

- Ulvelav finnes noen steder her i Lom, så det viktigste nå blir ikke å fortelle hvor den finnes. Det er populært å plukke med seg lav, sier Bjørgen.

Han er glad for miljøvernministerens initiativ og lover å ta godt vare på ulvelaven.

- Jeg forventer samtidig at miljøvernministeren følger opp dette initiativet med midler.

Solheim kan ikke love mer penger til kommunalt arbeid med å ta vare på mangfoldet i naturen.

- Det blir ikke en egen pott til biologisk mangfold. Mye handler om å skaffe god kompetanse i kommunen og unngå å gjøre feil i planleggingen, sier han.

Miljøvernministeren påpeker at kommunene trenger økt kunnskap og kompetanse, og erkjenner at det har vært en viss nedbygging av miljøkompetansen i kommunene siden midten av 1990-tallet.

- Nå må vi bygge opp denne kompetansen igjen, sier han.

Økonomisk lønnsomt

At den sjeldne sommerfuglen fiolett gullvinge i Norge kun er observert i Vestre-Toten, var ikke ordfører Stein Knutsen (Ap) klar over.

- Så langt strekker ikke mine biologikunnskaper seg. Det er folk i kommunen som jobber med å kartlegge detbiologiske mangfoldet, og det er viktig - blant mange andre ting. Jeg vil ikke si at én ting er viktigere enn en annen i en kommunal hverdag, sier Knutsen.

Balsfjord har god oversikt over det biologiske mangfoldet, så ordfører Gunda Johnsen (Ap) kjenner til at den fredede orkideen svartkurle vokser enkelte steder i kommunen.

- Kartleggingen har vært et nyttig arbeid. Vi vet mye om de rødlistede artene og tar hensyn til disse når vi lager reguleringsplaner.

Rune Anderaa ønsker at alle kommuner legger det biologiske mangfoldet til grunn for arealplanlegging.

- Det har også en økonomisk side å ha god oversikt. Næringsliv og industri ønsker å ta hensyn, men informasjonen om det biologiske mangfoldet er ofte dårlig. Kommunene mangler oversikt. Det er en hemsko for industrien når de skal etablere seg, sier Anderaa.

Ønsker kommunal dugnad

Vipa hekker i jordbrukslandskapet på Jæren. Den finnes også i kommunevåpenet til Time kommune, så ordfører Arnfinn Vigrestad (KrF) kjenner godt til fuglen. Men han var ikke klar over at den er en av Norges sårbare arter.

- Jeg har registrert at den er litt på retur. Det kommer nok blant annet av at det går med en del unger i fôrhøsteren, sier Vigrestad.

Han syns det er viktig å ta vare på vipa og lover å følge oppfordringen fra miljøvernministeren.