Dragkamp om klimaskog

– Vi er bekymret over at gammelt, artsrikt kulturlandskap blir tilplantet. Og vi er særlig bekymret over planene om å bruke fremmede treslag som sitkagran i slike klimaskoger, sier DN-direktør Janne Sollie til NTB.

– I tillegg er klimagevinsten av skogplanting usikker. Flere forskere mener det faktisk kan gi økte utslipp, iallfall de første årene. Vi bør ikke ofre naturmangfold for et tiltak med tvilsom effekt, sier hun.

Det er dermed duket for dragkamp om skog, før regjeringen neste år kan legge fram sin forsinkede klimamelding. Landbruksminister Lars Peder Brekk (Sp) fra skogfylket Nord-Trøndelag har gjort seg til en varm talsmann for skogreisning som klimatiltak.

Klimaskog

Fylkesrådsleder Alf Daniel Moen (Ap) i Nord-Trøndelag er en annen ihuga talsmann for skogplanting som effektivt tiltak mot klimaendringer.

I mai kunne han åpne Norges første klimaskog på et felt i Namsos kommune, finansiert av klimakvoter på fylkeskommunalt ansattes flyreiser.

– Dette er et gjennomarbeidet opplegg med planting etter bestemte regler, oppfølging og kvalitetssikring for å gi mest mulig binding av CO2 i hele skogens levetid, sier Moen til NTB.

Store arealer

Prosjektet i Namsos er bare starten, sier han.

– Vi har enorme arealer i Norge som er tilfeldig gjengrodd av krattskog. Om disse områdene blir kultivert vil vi få ti ganger større CO2-binding, sier han.

Moen er også leder for organisasjonen Kystskogbruket, som ni fylkeskommuner fra Rogaland til Finnmark står bak. I en egen melding går de inn for storstilt planting av klimaskog i områder som er i ferd med å gro igjen.

– Med prosjektene i Nord-Trøndelag viser vi hvordan det kan gjøres i praksis.

Sitkagran

I de første feltene med klimaskog er det plantet vanlig norsk gran. Men Moen er ikke fremmed for å bruke amerikansk sitkagran, som er blitt brukt i skogreisning langs kysten i flere tiår.

– Den er en importert art, og vi må ha kontroll på utbredelse og spredning. Men det er et faktum at sitka er den mest produktive arten for kysten. Den er motstandsdyktig i saltholdig luft, og står godt i storm. Den gir en CO2-binding som er dobbelt så stor som hos vanlig gran, sier Moen, som gjerne vil ha et pilotprosjekt med klimaskog av sitkagran.

Ødelegger mangfold

DN-direktør Janne Sollie har lite sans for disse planene.

– Vårt utgangspunkt er at vi ikke skal ødelegge lynghei og gamle kulturlandskap. Dette er artsrike områder med mange truede arter. Problemet nå er at de gror igjen, men det løser vi ikke ved å plante dem til med gran eller sitka, sier hun.

– Sitkagran gir svært tette bestander som stenger for andre arter, og ødelegger dermed mangfoldet. Sitka sprer seg også mer enn vi trodde før, både i lyngheier og verneområder. Vi bruker store summer hvert år på å rydde sitkagran i verneområder. Da er det paradoksalt at en samtidig skal plante nytt, sier Sollie.

Trangt nåløye

DN har nylig sendt ut forslag til nye forskrifter om utsetting av fremmede treslag. Når de trer i kraft, vil kravene bli strengere.

– Jeg har ingen tro på at en vil klare å hindre spredning av sitkagran. Det blir et meget trangt nåløye for å få plante ut sitka, varsler Sollie.

Strenge restriksjoner mot bruk av sitkagran i klimaskog vil være å gjøre det beste til detgodes fiende, mener Alf Daniel Moen.

– Klimaendringer er den største trusselen også mot det biologiske mangfoldet. Da må vi ikke avskjæres fra å bruke de mest effektive metodene og de mest effektive treslagene mot klimaendringer, sier han.

(©NTB)