Bergensere forstår klimatilpasning

Nå er det ikke noe sjokk for bergensere at Bryggen står under vann. Det har vind og regn sørget for med jevne mellomrom. Men de neste hundre årene vil stormflo bli et hyppigere fenomen, som vil oversvømme bryggen hver gang.

Dersom ingenting gjøres. Men det gjør bergenserne. Derfor har ikke hansabygningene på UNESCOs verdensarvliste stått under vann de siste par årene.

Bryggen kan reddes

– Vann- og avløpsetaten har fått på plass et pumpesystem som har klart å holde vannet unna. Slik har vi unngått at selve bryggegårdene har stått under vann. Men det er ikke nok på sikt, fastslår miljøbyråd Lisbeth Iversen (KrF).

Hun er blant ”vedlikeholdsordførerne” som miljøvernministeren etterlyser.

– Bergen er blant de kommunene som har vært opptatt av klimatilpasning lenge, og som gjør mye riktig, sier Solheim.

Bryggen kan reddes. Det fastslo en rapport for ett år siden, laget av lokale forskere og utredere fra Bjerknessenteret, Havforskningsinstituttet, Sweco AS og Rambøll Norge AS – på oppdrag fra en lokal næringslivsgruppe.

For rundt 30 millioner kroner kan det settes opp fysiske barrierer rundt Bryggen, som stenger stormflo ute og regulerer grunnvannstanden.

– Det er absolutt en aktuell løsning, også for flere av de indre fjordene. Vi vurderer de tekniske løsningene sammen med blant andre nederlendere gjennom det EU-støttede tilpasningsprosjektet MARE, sier Iversen.

Hun påpeker at dette blir rimelige investeringer i forhold alle de titalls millionene det koster å rydde opp etter flom og ras.

Klimaendringer på kroppen

Byråden tror klimatilpasning møter stor forståelse i Bergen fordi innbyggerne har opplevd alvorlige konsekvenser av klimaendringene allerede.

– De siste fem årene har vi opplevd mer ”bøtteregn” – intenst, tropisk regn. Med vårt skrinne jordsmonn og bratte skråninger, har det ført til ras som også har revet med seg boliger og tatt menneskeliv, sier Iversen. 

Derfor har klimatilpasning vært en del av arealplanleggingen i Bergen lenge. På grunnlag av en risiko- og sårbarhetsanalyse er det blant annet utviklet digitale kart som viser risikoen for havstigning, flom og ras i alle deler av kommunen.

– Vi har flere planområder ved sjøen som er tilpasset en framtidig vannstand, sier Iversen.