Avgift kan velte fjernvarmesatsing

Det er det klare budskap fra landets energi- og avfallsbedrifter foran regjeringens budsjettkonferanse i helgen. Her vedtas de siste brikkene i forslaget til revidert nasjonalbudsjett. En av dem er den omstridte forbrenningsavgiften.

– Hvis avgiften opprettholdes, vil enda mer avfall eksporteres til Sverige, og de kommunale forbrenningsanleggene vil gå med store underskudd. Utbyggingen av fjernvarmenettet i Norge vil stoppe opp, sier daglig leder Heidi Juhler i Norsk fjernvarmeforening.

– Det harmonerer dårlig med regjeringens egen avfalls- og klimapolitikk, supplerer direktør Håkon Jentoft i Avfall Norge.

Han viser til regjeringserklæringen Soria Moria II, der det står at regjeringen vil legge til rette for at det meste av restavfallet skal behandles i Norge. Den vil også fortsette utbyggingen av fjernvarme og satse på fornybar energi, heter det.

Går med underskudd

I tråd med politiske signaler har energibedriftene investert 13,5 milliarder kroner i utbygging av fjernvarmenett i norske byer. 2,6 av disse milliardene er statsstøtte fra Enova. Varmen skulle i hovedsak komme fra forbrenning av restavfall. Derfor har kommunale avfallsbedrifter i de store byene nå bygd forbrenningsovner for 8 milliarder kroner.

Én av dem er energigjenvinningsetaten i Oslo, som nå bygger en femte avfallsovn til 1,7 milliarder kroner. Får gigantovnen nok avfall, kan kommunen produsere 0,9 TWh fornybar og miljøvennlig fjernvarme til bedrifter og borettslag i Oslo. Hvis ikke, må etaten i stedet fyre med olje, gass og strøm for å oppfylle sine leveringsforpliktelser. Det ødelegger både lønnsomheten og miljøvennligheten, fastslår etatsdirektør Helge Heier overfor Kommunal Rapport.

– Dagens marked er nokså tøft, og vi må operere med svenske priser for å få tak i avfall. Det betyr at Oslo kommune må subsidiere andre kommuners avfallsavgift. Det oppleves veldig urettferdig, sier han.

Den kommunale etaten kan ikke gå konkurs, men underskuddet må dekkes av bykassa. I tillegg må kommunens egen forbrenningsavgift belastes Oslos innbyggere gjennom økt renovasjonsavgift, påpeker Heier.

Felles kamp

Uten den særnorske avgiften hadde situasjonen vært atskillig lettere, mener Heier. Han får full støtte fra Norsk fjernvarmeforening, Avfall Norge, Energi Norge og KS Bedrift, som sammen kjemper for å bli kvitt den norske forbrenningsavgiften. Den utgjør rundt 100 kroner per tonn for alle kommuner som leverer restavfall til forbrenning i Norge.

Siden Oslo kommune har valgt å ta hånd om eget avfall, må den ut med 25 millioner kroner i årlig avgift. De som leverer avfallet til svenske anlegg, slipper unna. Fritatt er også de som leverer avfall til Norcem og andre industribedrifter. Disse industribedriftene, organisert i Norsk Industri, står da også på motsatt side i den pågående lobbykampen om avgiften.

– Det paradoksale er at de som kjemper for å beholde avgiften, er de som er fritatt for den. Det gjør de selvsagt for å beskytte sine egne bedrifter fra konkurranse om avfallet, sier Svein Kamfjord i KS Bedrift.

Fra enkelte hold hevdes det at det er mest miljøvennlig å sende avfallet til Sverige, fordi deres anlegg utnytter energien bedre. Det avviser Heidi Juhler i Fjernvarmeforeningen.

– Mange norske anlegg har like høy utnyttelsesgrad. Flere vil få det når de blir fullt utbygd og kan kjøre med full kapasitet. Men på grunn av avgiften hindres de i dette, sier hun.