Arendal setter pris på klimaet

ARENDAL: Ordfører Torill Rolstad Larsen (Ap) ser utover havna som for drøyt 100 år siden var Norges største. Nå er skipsflagg fra hele verden samlet i det ene FN-flagget på bygningen vi står i. FN-bygningen i seg selv, og aktiviteten som har pågått her i 20 år, er sentrale i Arendals klimarevolusjon.

   – Arendal har alltid vært en internasjonal by. Nå er vi den viktigste FN-byen i Norge, fastslår Svein Tveitdal til Kommunal Rapport.

Etter sin internasjonale FN-karriere, fikk Tveitdal med seg «verdens miljøvernminister» Gro Harlem Brundtland på å etablere GRID-senteret i Arendal i 1989. Senteret er i dag FNs miljøprogram UNEPs utpost mot Arktis.

Arendal først ute

På klimatoppmøte i København i desember skal FN lansere sin oppskrift på klimanøytralitet, «Kick The Habit». Ordføreren i FN-byen Arendal fikk se et utkast alt for to år siden.

Rolstad Larsen var vert for et lunsjmøte på GRID-senteret, der  UNEP-direktør Janus Pasztor var på besøk. Han kom for å drøfte FNs nye konsept for klimanøytralitet med forskere og politikere fra FN og Norge.

– Her ble det første gang diskutert om Arendal skulle være blant de første byene i verden til å bruke FNs nye standard. Jeg fikk støtte for forslaget i bystyret, og på UNEPs styremøte i Monaco i fjor var jeg med på å lansere FNs nye nettverk for klimanøytrale land, byer og bedrifter, forteller ordføreren.

Klimanøytralitet

Tilbake på ordførerens kontor har tre ungdomsskoleelever fra KlimAvisen, en av kommunens klimaprosjekter, intervjuavtale. Kommunal Rapport får pent vente. Elevene skal lage klimabilag til Agderposten og har egen nettside.

Sverre-Mangor Innjord har flere kritiske spørsmål på blokka, men er også stolt av byen sin.

– Er andre byer like flinke som Arendal på klima?

– Mange norske kommuner gjør en kjempejobb for å kutte klimautslipp, men Arendal har tatt skrittet helt ut. Å være klimanøytrale betyr at vi gjør alt vi kan for å kutte kommunens egne utslipp. I tillegg forplikter vi oss til å betale for å kutte det vi ikke klarer selv i andre land, forklarer ordføreren.

Og nettopp kvotekjøp skiller Arendal fra andre norske kommuner. Med det setter kommunen en pris på alle sine utslipp. Jo mer de klarer å kutte selv, jo mindre må de betale i kvoter.   

I Arendal er ikke klimakvoter et abstrakt tall i regnskapet, men noe helt konkret.  

Kvoter i Tanzania

Mwanza er Tanzanias nest største by og Arendals vennskapsby gjennom Norad. I fjor vår tørket fagfolk og politikere fra Mwanza og Agder svetten i den stinkende heten på byens søppelfylling. Hvert år siver store mengder av klimagassen metan, som er 21 ganger sterkere enn CO², fra dynga og opp i atmosfæren. I møtet med fagfolk fra Agder Renovasjon ble ideen skapt om å utnytte søppelet til ren energiproduksjon – som i Arendal. Klimautslippene skal reduseres ved å fange og forbrenne metangassen. Samtidig reduseres lokal forurensing.   

Sammen med Aust-Agder fylkeskommune, som har vedtatt å bli klimanøytral fra i år, utvikler Arendal et eget kvoteprosjekt her.

– Dette synes jeg er en veldig fin og konkret måte å løse kvotekjøp på. Det blir veldig tydelig hva pengene går til, og atdet blir resultater i andre enden, sier Rolstad Larsen.

Forprosjektet er nettopp ferdig revidert, og konklusjonen er positiv.

– Investeringskostnaden blir cirka 5 millioner kroner, og vil redusere utslippene tilsvarende 20.000 tonn CO²  årlig, sier Robert Svendsen.

Han er miljørådgiver i kommunen, og ordførerens høyre hånd i klimaarbeidet.

I løpet av kort tid skal bystyret i Arendal ta stilling til Mwanza-prosjektet. Samtidig skal det gjennom en grundig godkjenningsprosess. Det ligger nå på bordet til Miljøverndepartementet i Tanzania. Før prosjektet kan gi kvoter til Arendal og Aust-Agder må det godkjennes gjennom FNs Grønne Utviklingsmekanisme (CDM).

Dersom Arendal blir med på å investere i prosjektet nå, vil kommunen kunne slette kvoter i etterkant for årene fram til anlegget står ferdig. Men pengene for å dekke Arendals første år som klimanøytral kommune må settes av nå.

– Regnskapet for 2008 er ikke helt ferdig ennå, men jeg regner med at vi trenger 3.000 kvoter, sier Svendsen.

Med dagens kvotepris rundt 14 euro, vil det koste Arendal kommune nær 350.000 kroner. For etternølere kan klimanøytralitet fort bli mye dyrere. Ifølge Statens forurensningstilsyn (SFT) vil den europeiske kvoteprisen trolig stige til 40 euro i 2020, og til 100 euro fra 2030. For Arendal, som eier flere kvoter enn kommunen trenger, kan regnskapet gå i pluss. Da vil den vurdere å sette pengene i et klimafond sammen med Mwanza.

Fotavtrykk

Så fort det politiske flertallet hadde bestemt at Arendal skulle bli klimanøytral, startet kappløpet mellom kutt og kvoter.

Første skritt var å finne størrelsen på Arendal kommunes klimafotavtrykk. Regnskapet ble gjort opp etter FN-metoden, og summen ble 7.020 tonn klimagasser i 2007.

Neste skritt var Klimahandlingsplan 2009-2011, som bystyret vedtok for ett år siden. Handlingsplanen inneholder 18 konkrete tiltak, som uoffisielt skal redusere utslippene med 90 prosent de neste ti årene.

FN-bygningen på havna i Arendal skiller seg ikke ut ved første øyekast. Solfangeren på taket synes ikke nede fra brygga, men et kyndig blikk vil se at fasaden er dobbel.

– Det er en byggeteknikk fra 1930-tallet. Med to lag vinduer kan solvarmen magasineres. På varme dager luftes det automatisk ut, forklarer Svendsen.

Oppvarmingen skjer med vannbåren varme, fra en varmepumpe med slynge ut i sjøen. Da bygget ble renovert for fem år siden var det forut for sin tid. Det er også i dag et lavenergibygg. Skanska i Agder, som gjorde jobben, fikk senere oppdraget med å renovere FN-bygningen i New York. 

FN-bygningen er et forbilde når Arendal krever minst lavenergistandard når kommunen skal rehabilitere eller bygge nytt. 90 prosent av kommunens klimautslipp kommer fra stasjonær energibruk, og fire av tiltakene i handlingsplanen har som mål å redusere dem.

I det store renoveringsprogrammet kommunen allerede var i gang med, effektiviseres energibruken. Vannbåren varme erstatter strøm til oppvarming. Fjernvarmenettet utvides stadig, og i flere skoler og andre kommunale bygg er oljekjeler byttet ut med bioenergi.

Utskifting av oljekjeler er det dyreste tiltaket i handlingsplanen, og vil koste 28 millioner kroner.

– Vi vil få Enova-støtte. Dessuten vil driften bli betydelig billigere, sier Svendsen. Han forklarer at oljeprisen er dobbelt så høy som prisen på lokalt produsert pellets og flis.

Energieffektivisering er et langsiktig arbeid i kommunen,men den første etappen tok bare én dag.  

– Det første vi gjorde, fra 1. januar 2008, var å kjøpe elektrisitet med opprinnelsesgaranti. Jeg skjønner ikke at ikke flere norske kommuner gjør det. Det koster oss 0,08 øre mer per kWh, cirka 44.000 kroner i året, sier Svendsen.

Strøm fra garantert fornybare kilder kuttet et stort jafs av klimautslippene fra stasjonær energibruk. 

Ikke miljøaktivist

I tillegg til å redusere egne utslipp, vil Arendal hjelpe innbyggere og næringsliv til å gjøre klimavennlige valg. Det bygges sykkelveier og samarbeides med Grimstad om felles arealtransportplan. Boliger, nærings- og servicebygg skal legges så nær bussrutene som mulig.

Torill Rolstad Larsen har aldri har vært noen miljøaktivist.

– Jeg har et miljøengasjement som mange andre, men syntes det var veldig spennende når kompetente folk her i kommunen og i GRID fortalte om hvor mye vi kunne få til som kommune. Vi politikere kan ikke være eksperter på klima. Vi trenger noen som pusher på oss. Så har vel vi politikere vært litt spenstige også, da, og sagt at dette her vil vi gjøre, sier Rolstad Larsen.  

Nå reiser hun selv, og hennes gode hjelpere Robert Svendsen og Svein Tveitdal, rundt i Norge for å fortelle om klimanøytralitet. Men foreløpig er Arendal mer kjent i utlandet. Ryktet sprer seg gjennom FN.