Nyheter
Alt matavfall i jordfabrikken
Elevene ved Grindbakken skole i Oslo legger ikke ut skli-bananskall til lærerne i gangen. Alt matavfallet skal ut i jordfabrikken.
- Æsj, det lukter ekkelt, fniste jentene i 4. klasse, under åpningen av «Kompost i skolen» tirsdag.
«Kompost i skolen» er et undervisningsopplegg for skolen som Grønn Hverdag nå lanserer. Det består av et elevhefte, lærerveiledning og en DVD.
Nede i kompostbingen på Grindbakken skole er det ikke mye ekkelt å se. Et halvspist eple og et bananskall er det eneste vi klarer å identifisere.
- I bingen er det mikroorganismer som jobber og gjør matavfallet om til jord. Det må være varmt, for ellers sovner de. Når de er ferdig, har vi fått ny jord som vi kan dyrke ting i, forklarer Charlotte Heieren (9) ivrig.
Fruktavfall kan gjenvinnes
Skolen brukte et halvt år på å komme i gang med kompostering. Nå har de kompostert i ett år, og den første jorda er tatt ut av bingen for å godgjøre seg fram til våren. Da skal det kanskje dyrkes grønnsaker i egenprodusert jord.
Både skoleledelsen, lærere, vaktmester og elever måtte involveres. For kompostering tar noe tid og må gjøres riktig.
- Ordningen med frukt i skolen gjør at det selvfølgelig blir mer organisk avfall. Nå kan skolene benytte sjansen til både å lære elevene om kretsløpet i praksis og gjenvinne avfallet sitt, sier Astrid Bjerke i Grønn Hverdag.
Alle må tenke på miljø
Kjersti Helgelund i byrådsavdelingen for miljø og samferdsel i Oslo vil dekke utgiftene til kompostbinge til de ti første skolene som melder seg.
- Jobben min er å få alle til å tenke på miljø. Å tenke på miljøet er å ha vinduet igjen hvis ovnen står på, kjøre kollektivt og minske mengden av avfall.
Virksomheter som klarer å gjennomføre miljøtiltakene, blir miljøsertifisert. Grindbakken skole ligger an til å få sin miljøsertifisering innen jul.