Vekstkommuner skal ikke straffes for å lykkes

Stortinget har debattert og votert over regjeringens kommuneproposisjon. Debatten var interessant, det ble fremmet noen gode forslag fra opposisjonen, men selve proposisjonen blir man ikke imponert av.

Regjeringen beskriver utfordringene godt i proposisjonen, men det er også problemet. Den beskriver – den leverer ikke. Når regjeringen snakker om tillit til kommunene, er opplevelsen der ute det motsatte. 

Faktum er at mange kommuner opplever mer detaljstyring, flere pålegg og mindre handlingsrom. Der staten vedtar nye rettigheter, nye krav og nye reformer sender de regningen videre til kommunene. 

For kommunepolitikere gir det en hverdag der resultatet er kutt i tjenester, høyere gebyrer og økt press på innbyggerne og næringsliv.

Som lokalpolitiker gjennom mer enn 25 år i vekstkommunen Ullensaker, kjenner jeg dette på kroppen. For hver ny familie som flytter til Ullensaker, må kommunen bygge kapasitet lenge før inntektene kommer, om de kommer overhodet.

Ullensaker har vært flinke – vi har bygd barnehager, vi har bygd skoler, vi har oppgradert vann- og avløpsnett, vi har tatt imot innbyggere med sosiale utfordringer. 

Alt dette med begrensede inntekter fordi inntektsmodellen ikke kompenserer en kommune som Ullensaker. Kommunen anses som lettdrevet – det er den ikke. Vi har mange unge med lav utdannelse, lavt inntektsnivå og høye fradrag. Vi er en pendlerkommune, og vi mangler en høyskole.

Vi har tatt dugnaden for AS Norge, og vi har tatt regningen i den tro at veksten kommer først, og pengene kommer etterpå. Men, nei. Tvert imot er faktum at Ullensaker har blant de laveste frie inntektene pr. innbyggere i landet.

En sånn kommune rammes av krav og pålegg fra regjeringen – men de løper fra regningen, og lar oss ta regningen. Det er ikke rettferdig, og det må skje noe slik at vekstkommuner får beholde mer av verdiskapingen de selv skaper. 

Dessverre svikter regjeringen både i statsbudsjetter, reviderte budsjetter og i kommuneproposisjonen.

Vekstkommuner som Ullensaker ber ikke om særbehandling. Vi ber bare om å få rammer som gjør det mulig å håndtere den veksten staten selv ønsker å sikre rundt sentrale byområder som Jessheim er. 

Det er dårlig politikk å straffe økonomisk kommuner som lykkes med å tiltrekke seg mennesker, arbeidsplasser og næringsliv. En endring må til.

Fremskrittspartiet ønsker en kommunepolitikk som setter lokaldemokratiet, innbyggerne og vekstkommunenes utfordringer først.

Vi ønsker mindre statlig detaljstyring, mindre makt til statsforvalteren, mer lokalt selvstyre, en bedre finansiering av kommunale oppgaver, en mer spisset inntektsmodell, og en politikk som belønner kommuner som skaper vekst, arbeidsplasser og verdier. 

For vekstkommuner skal ikke straffes for å lykkes. De må få muligheten til å lykkes enda mer.