Ved å gjøre det grå gråere kan vi spare det grønne

Redusert nedbygging av natur er ett av flere tiltak for å ta vare på naturmangfold. Da må vi bli mer kritiske til slik nedbygging.

Å flytte nedbygging til jordbruksareal er uaktuelt, siden det er i strid med målet om å styrke jordvern og matberedskap.

Et alternativ er da å se nærmere på de arealene vi allerede har tatt i bruk, altså nedbygd og annet opparbeidet areal. Dette er en mulighet som løftes fram, blant annet i en rapport fra Menon Economics.

Det er nylig publisert et nasjonalt kart som viser grå arealer. Én av grunnene til å produsere et slikt kart er nettopp å undersøke hvordan det grå arealet kan utnyttes bedre.

Kartet skal være til nytte for kommuner som kanskje ønsker å bli arealnøytrale, eller i det minste ha god oversikt over hva de har av ulike arealtyper, også innenfor det bebygde arealet.

Kartet over grå arealer viser hvor vi finner disse arealene. Men kartet forteller ikke om de er i aktiv bruk, eller hvorvidt tidligere bruk er opphørt eller redusert.

Næringslivet er i kontinuerlig endring, bedrifter etablerer seg og bygger, men etter en stund flytter de eller legges kanskje ned. Arealene de flytter fra, forblir imidlertid grå.

I Nord-Amerika har noen anslått at i størrelsesorden 2.000 kjøpesentre nærmer seg slutten av sin levetid. Det er forventet at så mye som halvparten av disse vil bli forlatt i løpet av en tiårsperiode. Det hadde vært interessant å vite hvordan situasjonen er i Norge.

Mange av oss har lagt merke til bygninger med mørke vinduer og tomme lokaler der det tidligere var en bilforhandler, en butikk eller en samling kontorer. På veggen eller i vinduet henger det ofte en plakat med lokaler til salg eller leie, sammen med kontaktinformasjon for de interesserte. Men hvor mange slike lokaler finnes egentlig?

Les også

Nytt kart kan bidra til å bevare natur

Så vidt vi er kjent med, finnes det ikke en nasjonal database over næringseiendommer som ikke er i bruk, men en database som samler mange av disse, er Finn.no.

Vi hentet informasjon derfra om alle næringseiendommer (unntatt gårdsbruk) som ved en gitt dato lå til salgs eller leie på Finn.no. Vi plasserte disse på kartet, sammen med kommunenes planreserve.

Konklusjonen er at fraflyttede næringseiendommer svært ofte ligger nær areal planlagt for nedbygging. I enkelte tilfeller bokstavelig talt bare på den andre siden av veien.

Undersøkelser har dokumentert at det fortsatt er omfattende arealer planlagt nedbygget rundt i det ganske land. Mange av disse såkalte planreservene ligger i planer som er vedtatt lang tid tilbake. Dette var gjerne en tid med en langt lavere bevissthet om hvor viktig og begrenset areal som ressurs faktisk er.

Vi gjorde et enkelt og begrenset utvalg, både i tid og geografisk. Vi mener likevel at dette synliggjør at det er et stort potensial for å erstatte deler av det planlagt nedbygde arealet med areal som allerede er nedbygd.

Vi har ikke sett nærmere på utnyttelsesgrad, men ser for oss at den også kan økes innenfor mye av det eksisterende grå arealet.

Vi vil også understreke at det finnes eksempler der det er gjennomført fornying, eller transformasjon, av areal som allerede er grått. Hvorfor dette ble valgt som løsning fremfor å bygge ned et nytt areal, er noe vi bør lære av.

Det bør også gjøres analyser av hvor mye av det grå arealet som er tilgjengelig for ny bruk. Dette kan være et godt argument i en prosess der kommunen tenker om arealnøytralitet og planvask.

Vi må ikke sløse med areal. Det er altfor verdifullt til det.