Slutt å behandle IT-utstyr som engangsbestikk

Den nye støtteordningen skal hjelpe kommunene over fra eierskap til sirkulære tjenestemodeller. Det er et viktig grep. Men en PC blir ikke sirkulær fordi den leases. Skal vi lykkes, må vi endre hele måten vi tenker om teknologi på.

Gjennom Sirkulærsats kan kommunene få støtte til å ta i bruk leie-, abonnements- og delingsmodeller fremfor tradisjonelt eierskap. IKT er eksplisitt nevnt, med PC-er, mobiler og annet utstyr som eksempler. Det er et viktig grep, og på høy tid. Altfor lenge har vi hatt en bruk-og-kast-mentalitet når det gjelder IT-utstyr. 

LEs også:

Norge mangler ikke boliger, men boligpolitikk

Vi kjøper, vi bruker, vi erstatter, ofte uten en plan for hva som skjer videre. Det er ikke bare dårlig ressursforvaltning, men et uttrykk for en lineær tankegang som fortsatt preger hvordan vi anskaffer teknologi.

Det holder ikke å endre hvordan vi betaler. Det er nettopp dette som gjør Sirkulærsats interessant. Ordningen handler ikke bare om finansiering, men om hvordan IT-utstyr forvaltes gjennom hele levetiden. Kommunene må ha oversikt over utstyret sitt, vite hvem som bruker det, og sørge for at det kommer tilbake når første bruker er ferdig med det. Først da kan det få et nytt liv.

Det er forskjellen på å eie teknologi – og å ha kontroll på den. Sirkulærsats handler om mer enn pilotprosjekter. Kommunene kan også få støtte til å kartlegge bruk og levetid, styrke datagrunnlaget, gjennomføre markedsdialog og utvikle nye anskaffelsesstrategier.

Det er viktig, fordi sirkulær økonomi begynner lenge før en gammel PC leveres inn. Den begynner ved anskaffelsen. Da må vi planlegge hvordan utstyret skal forvaltes, returneres og få et nytt liv. En PC er fortsatt en verdifull ressurs etter første bruksperiode. Men den må komme tilbake. Uten retur finnes det ingen sirkulær modell.

Det er lett å ønske en ny støtteordning velkommen. Det vanskeligere spørsmålet er hva som skjer når støtten tar slutt. Risikoen er at kommunene sitter igjen med pilotprosjekter og rapporter, mens resten fortsetter som før.

Skal Sirkulærsats lykkes, må vi måle resultater, ikke bare antall prosjekter. Hvor mange kommuner endret praksis? Hvor mange fikk bedre kontroll på utstyret sitt? Hvor mye teknologi ble gjenbrukt? Det er svarene på disse spørsmålene som avgjør om vi har skapt sirkulær økonomi, eller bare finansiert flere piloter.

LES OGSÅ:

Må finne nye tiltak som øker gjenvinningen av avfall

Offentlig sektor har stor innkjøpsmakt. Når kommunene endrer hva de etterspør, påvirker de også hva markedet utvikler og leverer. Derfor kan Sirkulærsats bli langt viktigere enn de 15 millionene som nå deles ut.

Målet bør ikke være flere sirkulære prosjekter, men at sirkulære løsninger blir den nye normalen. IT-utstyr er ikke engangsbestikk, det er verdifulle ressurser som må forvaltes deretter.