Nord-Norge må bli nav for forskning på helsetjenester

Norge står foran et gap mellom økende behov for helsetjenester, krevende økonomiske rammer og mangel på helsepersonell.

Dette er ikke lenger en framtidig utfordring – det er en nåsituasjon i mange kommuner. Ingen steder merkes dette sterkere enn i Nord-Norge. 

Dagens organisering og tjenestetilbud vil ikke være bærekraftig. Det trengs forskningsbasert omstilling og innovasjon i helsetjenestene, og særlig i kommunene. Det avgjørende spørsmålet er ikke om vi må endre tjenestene – men hvor og hvordan vi utvikler kunnskapen som skal ligge til grunn for endringene.

Kommunene er sentrale i denne utviklingen: en felles helsetjeneste skapes ikke uten kommunene.

Nå lyser Norges forskningsråd ut satsinger som kan bidra med kunnskapsbasert omstilling til bærekraftige kommunale helse-, omsorgs- og velferdstjenester. 

De ønsker å etablere tre nasjonale sentre som skal sikre spredning og implementering av forskningsbaserte tiltak og innovasjoner, samt utvikling av nasjonal kompetanse. 

Hvert av sentrene skal også ha et godt samspill med og styrke Kommunenes samarbeidsarena for forskning (KSF), og kan hver søke opptil 93 millioner kroner.

Det skal være ulik tematikk for disse sentrene, hvorav et av temaene er:

«Bærekraftig utvikling i kommunale helse- og omsorgstjenester i møte med endret demografi.»

Det er her Nord-Norge er sentralt, fordi utfordringene med demografiendringer treffer oss tidligere og sterkere enn i resten av landet.

På et vis er Nord-Norge et episenter i møte med endret demografi. Andelen eldre øker raskere, rekrutteringsutfordringene til helse- og omsorgsyrker er større, og de store geografiske avstandene forsterker sårbarheten i tjenestene.

De utfordringer som vi nå står overfor i nord, vil i løpet av få år være gjennomgående for store deler av landet.

Ett av de nasjonale forskningssentrene må ligge i Nord-Norge.

Tromsø og Bodø har, som både vertskapskommuner for Nord-Norge og motorkommuner, gått sammen og samlet spiss- og breddekompetanse fra Finnmark til Helgeland, fra alle nordnorske kommuner, helseforetak og forskningsinstitusjoner i nord.

Vi har et klart mål om å få etablert ett av de tre nasjonale forskningssentrene i Nord-Norge. 

Argumentet er enkelt: Forskning som skal bidra til bærekraftige tjenester, må ta utgangspunkt i de mest krevende forutsetningene og de som kjenner disse forutsetningene på kroppen i dag. 

Løsninger som fungerer her i nord vil også fungere i by- og distriktskommuner rundt om i landet der utfordringene også vokser.

Det trengs mer strukturert kunnskap om hvilke tiltak som faktisk fremmer helse, reduserer tjenestebehov, styrker egenmestring og fremmer inkludering. Mer fokus bør være knyttet til forebygging og lavterskeltilbud. Oppgaveforskyvning mellom sykehus og kommuner må skje i på en mer effektiv måte som også er bra for pasientene. De er alle innbyggere i en kommune.

Det betyr at vi også trenger mer kunnskap om hvordan helsetjenestene opptrer som «samme hus» all den tid pasienten utelukkende er opptatt av å få nødvendig helsehjelp, underordnet av fra hvem.

Så må vi som et senter i regi av Norges forskningsråd fokusere på mer kunnskap om innbyggerne som ressurser, og sørge for bruk av digitale hjelpemidler som gjør at vi kan sikre fremtidig tjenestekvalitet med færre helsepersonell. 

Helsearbeiderflyt foran pasientflyt, fordi pasientflyt i seg selv er direkte ineffektivt.

Å legge et forskningssenter til Nord-Norge vil være en nasjonal investering. Vi har allerede etablert sterke samarbeidsrelasjoner på tvers av kommuner, sykehus, akademia og øvrige fagmiljøer. Det handler om å utvikle kunnskap der behovet er størst, slik at løsningene kan komme hele landet til gode.

Dette gir et godt utgangspunkt for å ta et nasjonalt ansvar i utviklingen av mer bærekraftige tjenester. Vi inviterer også andre kommuner, forskningsmiljøer og helsetjenester med på laget. 

Se mot nord!