Debatt
Forskningssamarbeid er nøkkelen – grunnmuren finnes
Over 100 forskere og 21 utviklingssentre samarbeider allerede med kommunene. Denne grunnmuren håper vi Kommunenes samarbeidsarena for forskning (KSF) vil bygge videre på.
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning
Tiden da andre definerte kommunenes behov for kunnskap må bli et tilbakelagt kapittel, mener KSF.
Det er vi enige i. For Senter for omsorgsforskning (SOF) har dette vært virkeligheten i 20 år. Allerede i 2006 fikk vi mulighet til å bidra til at kommunene selv utvikler eget kunnskapsgrunnlag.
I alle disse årene har vi sammen med kommunene, forskningsmiljøer og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) bygget en grunnmur. Den består av forskning for, med og i kommunal helse- og omsorgstjeneste.
Mange kommuner ønsker å delta i matnyttig forskning. De har imidlertid ulike forutsetninger.
Vi skriver dette med bakgrunn i debatten i Kommunal Rapport i januar.
Blir det kø på gangen blant alle som skal hjelpe kommunene? skrev prosjektledere fra USHT i Innlandet. De spør om KSF blir enda en struktur de skal forholde seg til.
– Ingen kø hos oss, svarte agdermiljø.
– Kommunene vil ikke hjelpes – vi vil samarbeide, sa KSF.
KSF vil ha økt forskningsinnsats basert på kommunenes premisser. Det er et godt mål.
Men praksisnær og deltakende forskning tar tid. Man må forstå kommunenes oppdrag, organisering og handlingsrom, kjenne norsk og internasjonal litteratur og oversette mellom «kommunespråk» og «forskerspråk».
Forskningssamarbeidet skal skje mens kommunenes oppgaver står i kø. Folk skal bo hjemme lengst mulig, tross demenssykdom og nyresvikt. Ansatte skal gi gode helse- og omsorgstjenester til mange brukergrupper, og de jobber i et felt som kan ha få eller ingen søkere til ledige stillinger.
Mange kommuner ønsker å delta i matnyttig forskning. De har imidlertid ulike forutsetninger. Noen kommuner har tett samarbeid med forskningsmiljøer og deltar aktivt i prosjekter. Andre er i startgropa.
Noen ganger er kommunene pådrivere i forskningssamarbeidet, andre ganger er det SOFs bidrag som gjør det håndterbart for kommunalt ansatte å initiere, drive og delta i forskning. Derfor er det problematisk når KSFs ledelse omtaler SOF som «blant de mange aktørene» i feltet.
For det er mange aktører i kommunal helse- og omsorgsforskning. Men kjenn historien. Det kan gi synergier hvis KSF knytter seg tett til det etablerte og godt evaluerte kunnskaps- og utviklingssystemet i kommunal helse- og omsorgssektor.
SOF består av 100 forskere fordelt på fem sentre ved seks vertsuniversiteter eller -høgskoler som dekker alle Norges 357 kommuner.
De ansatte underviser også morgendagens helsearbeidere, én av de viktigste måtene å spre kunnskap på.
Arbeidet skjer gjennom statlig mandat og i tett samarbeid med kommunene via USHT.
De 21 utviklingssentrene er forankret i vertskommuner og dekker også hele landet. Ofte har arbeidet overføringsverdi, gjerne fra en stor bydel i Oslo til en grisgrendt nordlandskommune. Eller motsatt vei.
Staten har sett nytten av å styrke forskning for, med og i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Her er tre eksempler:
- SOF får tildeling på statsbudsjettet til formidling. Konkret brukes pengene på Tidsskrift for omsorgsforskning. Her publiseres vitenskapelige artikler om helse- og omsorgstjenestene i kommunene. Artiklene har opptil 124.000 visninger årlig. De er skrevet på norsk og er fritt tilgjengelige.
- Hvordan kan forskere og kommunalt ansatte styrke samarbeid rundt forskning? Høsten 2025 kom SOF med tredje utgave av forskningsveiviser.
- På Omsorgsbiblioteket samles og oppsummeres forskning og utviklingsarbeid om helse- og omsorgstjenestene i kommunene.
KSFs ambisjon om å løfte fram kommunenes kunnskapsbehov er viktig og riktig. Men etableringen av KSF skjer med magre budsjetter, som de selv sier. Derfor ligger det et betydelig potensial i å koble seg tettere på etablerte miljøer.
Alternativet kan være tap av relasjoner og innsikt som det har tatt tiår å bygge opp, økt risiko for dobbeltarbeid, mindre anvendbar forskning og kommuner som må forholde seg til stadig flere aktører.
Derfor er det bra å bygge videre på grunnmuren som allerede finnes.
Disse står bak dette innlegget:
Cathrine Arntzen, faglig leder/professor SOF Nord
Hege Andreassen, daglig leder/førsteamanuensis, SOF nord
Rose Mari Olsen, leder/professor, SOF midt
Frode Jacobsen, faglig leder/professor, SOF vest
Brooke Hollister, faglig leder/førsteamanuensis SOF sør
Bjørnulf Arntsen, daglig leder SOF sør
Heidi Haukelien, stedlig leder/førsteamanuensis, SOF sør
Nina Beate Andfossen, leder/førsteamanuensis, SOF øst
Siv Fladsrud Magnussen, nasjonal koordinator for SOF/førsteamanuensis, SOF øst