Debatt
Blir det kø på gangen blant alle som skal hjelpe kommunene?
Kunnskap skal gi bedre tjenester. Nå må vi sørge for at forskning og praksis forenes til reell nytte for kommunene.
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning
Samarbeid og tydelig rollefordeling er avgjørende for at Kommunenes samarbeidsarena for forskning (KSF) blir et supplement som styrker kommunenes kunnskapsutvikling – ikke en parallell som konkurrerer med allerede etablerte strukturer.
På et godt besøkt arrangement under Arendalsuka fikk vi presentert status for utrulling av KSF. Der ble det snakket varmt om behovet for mer praksisnær forskning, sterkere forskningsgrunnlag og tettere samarbeid mellom kommunene og akademia.
Lages det nå nye strukturer som bare løper parallelt med de som allerede finnes?
Betydningen av dette er både tydelig og avgjørende. Forskning må kobles til kommunal praksis for at ny kunnskap skal komme pasienter, brukere og ansatte til gode.
Likevel satt vi igjen med en undring: Eksisterende strukturer ble ikke nevnt med ett ord.
Lages det nå nye strukturer som bare løper parallelt med de som allerede finnes – eller bygges det nå noe som virkelig forandrer måten å jobbe på?
Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) og Senter for omsorgsforskning (SOF) er veletablerte sentre som har jobbet tett på kommunene i omkring 15 år og har god kjennskap til utviklings- og kunnskapsgapene i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.
Sammen arbeider USHT og SOF for å styrke fagutvikling og kompetanseheving, samt bidrar til kunnskapsbasert praksis i tjenestene.
USHT fanger opp problemstillinger i praksis som kommunene opplever som relevante for forskning – og formidler disse videre til SOF.
Vi i USHT opplever at ansatte i tjenestene ofte har temaer de er opptatt av, uten at de kobler dette til forskning. Her har USHT en nøkkelrolle i møte med praksis.
KS beskriver behovet for KSF ut ifra at det ikke er noen andre aktører i dag som fyller behovet. De stiller spørsmål ved om de eksisterende strukturene klarer å ivareta kommunenes egne forskningsinteresser og kunnskapsbehov.
USHT beskrives som en struktur med hovedvekt på kompetanseutvikling og kunnskapsformidling innen helse- og omsorgstjenester, og at kommunenes eierskap til satsingen kan fremstå som uklar.
KS fortsetter med at USHT i begrenset grad initierer kunnskapsutvikling og forskning. Vårt synspunkt er at denne beskrivelsen gir et ufullstendig bilde av USHTs faktiske rolle og utvikling.
I 2024 igangsatte USHT Innlandet (Oppland) satsingen «Tett på kommunene» – et strategisk grep for å styrke relevans og treffsikkerhet i arbeidet vårt.
Gjennom en omfattende kommunekartlegging i hele nedslagsfeltet, hvor vi møtte ledergruppene i hver kommune, har vi innhentet verdifulle innspill til hvordan USHTs aktiviteter best kan tilpasses lokale behov og kontekster.
Denne innsatsen har gitt oss et solid kunnskapsgrunnlag for videre arbeid, og vi følger nå opp med målrettede regionsamlinger og tett dialog med kommunene.
Målet er å styrke samhandling, bygge nettverk og utvikle tiltak som svarer på konkrete behov knyttet til kompetanseheving, kunnskapsutvikling og forskning.
Når vi ser nærmere på målsettingen til KSF og USHT, blir det tydelig hvor mye som faktisk er felles.
KSF setter søkelys på å styrke kommunenes arbeid med kunnskapsbasert praksis – å identifisere kunnskapsbehov, fremme forskning som er kommunerelevant og sikre at best kunnskap tas i bruk i tjenestene (KS, 2025).
USHT legger til rette for samarbeid, kunnskapsdeling og fagutvikling. Gjennom nettverk, veiledning og støtte til forbedringsprosjekter bidrar USHT til at kommunene kan anvende forskning og nasjonale retningslinjer i sin hverdag.
På denne måten understøtter USHT flere av de konkrete målsettingene som KSF har satt, fra utvikling av praksisnære løsninger til spredning og implementering av kunnskap i kommunene.
Målet er tydelig: Kunnskap skal gi bedre tjenester. Nå må vi sørge for at tidligere etablerte og nye strukturer arbeider sammen, slik at forskning og praksis forenes til reell nytte for kommunene.