Debatt
Ingen kø på gangen hos oss!
Kommunene trenger ikke aktører som vokter egne posisjoner – de trenger strukturer som faktisk fungerer.
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning
I innlegget «Blir det kø på gangen blant alle som skal hjelpe kommunene?» i Kommunal Rapport reises en viktig problemstilling: Risikoen for at nye initiativer og strukturer, selv med gode intensjoner, bidrar til mer fragmentering i arbeidet med kunnskapsbasert kommunal tjenesteutvikling.
Bekymringen er forståelig. Kommunene står i et krysspress av økende ansvar, begrenset kapasitet og et stadig mer komplekst forsknings- og utviklingslandskap.
Spørsmålet er imidlertid ikke bare hvor mange som vil bidra, men hvordan bidragene organiseres.
Skal vi være nyttige for kommunene, må samarbeidet bygges på tillit, tydelige roller og en vilje til å spille hverandre gode.
Erfaringene fra Agder viser at det er mulig å bygge strukturer som forenkler – ikke kompliserer – kommunenes møte med forskning og utvikling.
Den avgjørende faktoren var at aktørene klarte å samarbeide.
Senter for omsorgsforskning (SOF) og Utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) har i en årrekke vært sentrale drivkrefter i utviklingen av kunnskapsbaserte helse- og omsorgstjenester i kommunene.
Kommunenes samarbeidsarena for forskning (KSF) har som oppgave å fange opp, samle og prioritere kommunenes kunnskapsbehov, styrke deres kompetanse i forsknings- og utviklingsarbeid, koble dem tettere til forskningsmiljøer.
SOF har sitt hovedmandat i å produsere og formidle praksisnær forskning for, med, og i kommunal helse- og omsorgssektor.
USHT arbeider med fag‑ og tjenesteutvikling, kvalitetsforbedring og implementering av kunnskapsbasert praksis i kommunene. Det overordnede målet for alle tre parter er å forbedre kommunale helse- og omsorgstjenester.
Her er kommunenes kunnskapsbehov styrende, der alle tre parter har ulike strategier for å fange opp disse, og å formidle kunnskapen tilbake.
Det er her vi må koordinere oss. USHT, SOF og KSF samlet kan gir en sammenhengende kjede fra kunnskapsbehov, til forskning og kunnskapsutvikling, til faktisk bruk i tjenestene.
I Agder er dette gjort gjennom et bevisst valg om integrasjon. KSF Sør er bygget inn i de regionale samarbeidsstrukturene, i tett dialog med kommunene, USHT Agder (både øst og vest), SOF sør ved UiA, og andre aktører.
På denne måten unngås overlappende og parallelle løp, samt mer koordineringsarbeid for kommunene. Erfaringen så langt er at dette faktisk fungerer!
At samarbeidet fungerer godt mellom de aktørene i Agder, handler imidlertid ikke først og fremst om organisering, men om prosess. Samarbeidet startet med åpne, ærlige og nysgjerrige samtaler om roller, styrker og begrensninger.
Utgangspunktet var ikke rollebeskyttelse, men et felles ønske om å bidra til bedre tjenester. Denne tillitsbaserte tilnærmingen har skapt et reelt partnerskap som allerede har resultert i flere felles initiativer og prosjekter.
KSF Sør har vært invitert inn i videreutvikling av kapasitet og kompetansebyggende initiativer, blant annet gjennom kurs i praksisnær forskning og minimetodevurdering for kommunalt ansatte, og et kommuneforskningsprogram der UiA-studenter svarer på kommunenes kunnskapsbehov. Slike initiativer forsterker samarbeidet og ivaretar alle parters mandater.
Prosjektet Helt i mål illustrerer samarbeid i praksis. USHT Agder, SOF sør og KSF Sør, sammen med fem kommuner, Agder fylkeskommune, Nav Agder, UiA og NORCE utviklet et prosjekt som nå har fått støtte av Norges forskningsråd.
Målet er å bidra til rekruttering av personer utenfor arbeidslivet til helse- og omsorgstjenestene. KSF Sør har koordinert og mobilisert kommunenes bidrag i prosjektutviklingen slik at kommunenes behov har vært styrende.
Et eksempel i større skala er Eldre Agder-samarbeidet. Her har USHT, SOF og KSF samarbeidet med Sørlandet sykehus, Agder-kommuner og flere forskningsmiljøer om et forskningsprogram for forebygging, helsefremming og bærekraftige tjenester for en aldrende befolkning.
Slik har programmet blitt én av 14 piloter i helseministerens Prosjekt X-satsing.
Erfaringene fra Agder peker også fremover. KSF er ikke ment som en løsning for helse- og omsorgssektoren alene. Ambisjonen er en struktur som over tid kan brukes på tvers av kommunale tjenesteområder. Helse og omsorg er et naturlig startpunkt, fordi utfordringene er store, og krever forskningsbasert utvikling.
Forskningsøkosystemet vil også fremover bestå av mange aktører. Det er i seg selv ikke et problem. Utfordringen oppstår når aktørene ikke evner å samordne seg. Skal vi være nyttige for kommunene, må samarbeidet bygges på tillit, tydelige roller og en vilje til å spille hverandre gode.
Kommunene trenger ikke aktører som vokter egne posisjoner – de trenger strukturer som faktisk fungerer.
KSF utvikles ulikt mellom regionene, slik at også samarbeidsstrukturene er forskjellige. Likevel håper vi at andre regioner kan se til Agder som inspirasjon for hvorfor – og hvordan – de kan styrke samarbeidet med SOF og USHT framover.