Debatt

Døden som en blind flekk

Selv om døden angår oss alle, får denne omsorgen ofte liten oppmerksomhet.

– Alle som lever, skal dø. Omsorg i livets siste fase, med vekt på lindring, kalles palliativ omsorg. Selv om døden angår oss alle, får denne omsorgen ofte liten oppmerksomhet, skriver artikkelforfatteren.
Publisert

Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning

Noen sannheter er så åpenbare at vi knapt legger merke til dem. Som det heter: «Fisken er den siste som oppdager vannet.»

Et døgn har 24 timer. Det vet vi alle. Likevel finnes det to dager i et menneskes liv hvor døgnet ikke har 24 timer. Den første er dagen vi blir født. Den andre er siste dagen i livet.

Og dermed er vi framme ved noe annet vi alle vet, men kanskje helst ikke tenker på: Alle som lever, skal dø. Omsorg i livets siste fase, med vekt på lindring, kalles palliativ omsorg. Selv om døden angår oss alle, får denne omsorgen ofte liten oppmerksomhet.

Det er mange grunner til å rette mer oppmerksomhet mot døden og omsorg ved livets slutt.

Ta for eksempel nettsiden til KS (ks.no) Da jeg søkte der 15. september 2026, fikk jeg et treff på «lindring». Det var en artikkel fra 2018. Da jeg brukte «palliativ» som søkeord, fant jeg to artikler fra 2021. Ikke særlig mye om et emne som før eller siden angår oss alle. Og jeg har ingen grunn til å tro at KS er et unntak.

Riksrevisjonens rapport fra juni 2026 om «Kommunale helse- og omsorgstjenester til eldre» handler om eldre mennesker med økende behov for omsorg, og dermed også om mennesker som nærmer seg livets slutt.

Man skulle derfor tro at palliativ omsorg, og hvordan det legges til rette for den, også ble nevnt. Særlig når vi vet at omtrent 55 prosent av nordmenn dør på sykehjem. Med andre ord, en økt mengde av dødsfall skal i kjølvannet påvirke kapasitetsbehov for sykehjemsplasser. Likevel finnes verken ordet «palliativ» eller «lindring» i hele rapporten.

Det er mange grunner til å rette mer oppmerksomhet mot døden og omsorg ved livets slutt. Hvis vi erkjenner at liv og død ikke er to atskilte størrelser, men uløselig knyttet sammen, kan det også bli lettere å forholde seg bevisst til døden. «Åpenhet om døden», som Meld. St. 24 (2019–2020) omtaler, er viktig. Mer åpenhet kan gjøre døden mindre fremmed og gi oss mulighet til å forberede både dem som skal dø, og dem som blir igjen.

Hver og en av oss har en fødselsdag som markerer den første dagen i livet som ikke inneholder 24 timer. Den andre dagen kjenner vi ikke datoen for. Men også den dagen er en del av livet vårt, og det er verdt å reflektere over den.

Verdens palliasjonsdag inviterer oss til nettopp det. I år markeres dagen 10. oktober. I mange kommuner arrangeres det aktiviteter knyttet til dagen, ofte med «åpenhet om døden» som tema.

Oppmerksomhet rundt verdens palliasjonsdag er ikke det samme som åpenhet om døden i seg selv. Men dagen kan bidra til å skape trygghet rundt et tema mange har et distansert forhold til. Her kan kommunene spille en viktig rolle. Tros alt lever og dør alle i Norge i en kommune.

Også kommuner som ikke har planlagt arrangementer, kan markere dagen på en enkel måte. Et første skritt kan være å sørge for at informasjon om verdens palliasjonsdag finnes på kommunens nettsider og sosiale medier.

Vi trenger ikke være som fisken som oppdager vannet sist. Vi vet at døden kommer. Derfor kan vi også forholde oss til den, snakke om den og planlegge for den.

Slik kan vi skape et Norge som ikke bare er godt å leve i, men også godt å dø i.