Å skrote lærernormen vil gjøre skolen dårligere

Kommunal Rapport argumenterer på lederplass for at lærernormen må skrotes. Et argument er økt kommunalt handlingsrom, som igjen skal brukes til å kutte i ressursbruken i skolene.

Jeg skal ikke legge meg opp i Kommunal Rapport sine standpunkter. Men her tror jeg vi er i en situasjon der ståsted avgjør hva man ser. Sett fra ståstedet til rektorer, lærere, elever og foreldre ser man tydelig at å skrote lærernormen er et grep som vil gjøre skolen dårligere.

I debatten som har gått de siste ukene, kommer de som vil fjerne lærernormen alltid tilbake til ett poeng: Den har ikke målbar effekt.

Kommunal Rapport modererer seg riktignok litt i sin lederkommentar og skriver «virkningene av normen er i beste fall usikre».

Skolen er kompleks, og det er naivt å tro at det er mulig å isolere noen effekter for å kunne slå fast en gang for alle hva som virker og ikke virker. Derfor vil det alltid være stor risiko å bygge skolepolitikk på ønsket om å «vite noe sikkert».

Kommisjonen viser i sin rapport til NIFUs evaluering av lærenormen fra 2022 for å trekke sine konklusjoner. Men NIFU selv bekrefter at det er vanskelig å treffe absolutte konklusjoner.

Flere forskere har kastet seg inn i debatten for å peke på at kommunekommisjonen trekker konklusjoner på sviktende grunnlag.

67 ansatte ved Universitetet i Innlandet har i et leserbrev i Utdanningsnytt pekt på tre positive funn fra NIFU sin rapport og funn fra andre undersøkelser som viser at økte lærerressurser gir bedre læring

 Fra Universitetet i Stavanger blir det i et innlegg fra 22. januar pekt på at brukt rett, så har de ekstra lærerressursene effekt.

For å forkludre bildet enda litt til, så har NIFU i sin evaluering av lærenormen brukt resultater fra nasjonale prøver som SSB har måttet korrigere etter regnefeilen som ble oppdaget.

Ønsket om å vite noe sikkert er forståelig, men virkeligheten er ofte mer kompleks enn man skulle ønske.

Evalueringer av lærernormen viser at den har gitt flere lærere, mindre grupper og bedre lærerkapasitet.

Det er ingen tvil om at dette betyr noe for elevenes og lærernes opplevelse av skolehverdagen. Det er stor forskjell på å ha ansvar for 28 elever og 18 elever. Hvor mange elever en lærer har ansvar for, påvirker muligheten til å følge opp den enkelte og klassen.

Minstenormen er et sikkerhetsnett som skal gi et likeverdig skoletilbud i hele landet, og gjøre det mulig for kommuner med presset økonomi å holde kvaliteten oppe i skolen.

Og for å sitere en rektor som nylig ble intervjuet av Nationen, så er den generelle kommuneøkonomien i Norge så svak, at dersom vi ikke har en norm som sikrer nok lærere i skolen, blir skolen fort en salderingspost.

Og situasjonen kan bli enda verre. Det er det lærere og ledere ute i Skole-Norge ser, og derfor kjemper vi for lærernormen.