Varslingsbehandlingen må sikre tilliten

At god og tillitvekkende saksbehandling er nødvendig i varslingssaker kan alle enes om. Men når spørsmålet er hva som er god behandling, kommer uenighet fram. To advokater, en ordfører, to eksrådmenn og en forsker som Kommunal Rapport nå har intervjuet, er hovedsakelig enige: En kommunedirektør kan ikke behandle et varsel rettet mot seg selv.

Årsaken virker åpenbar; vedkommende er inhabil.

Men så enkelt er det ikke, skal vi tro noen av ekspertene. KS-advokatenes leder Tor Allstrin mener kommunedirektørene for raskt erklærer seg inhabile. Han er klar på at et slikt varsel ikke automatisk gjør topplederen inhabil.

KS’ veileder «Ytringsfrihet og varsling» fra 2017 anbefaler at kommunens varslingsordning må angi hvordan varsling på rådmannen skal håndteres. Hvor skal det varsles, hvordan skal mottaker behandle det, hvem skal gjøre de første undersøkelsene?

«Selv om varselet også gjelder rådmannen, er ikke rådmannen uten videre inhabil. Varselet kan i mange tilfeller likevel følges opp av rådmannen», heter det her.

Legitimitet er avgjørende, og saker de siste årene kan tyde på at kommunene kan ha nytte av tydeligere råd fra KS.

Varslingssaker er ulike. Det er stor forskjell på hvor mye dokumentasjon som følger et varsel, og hvor krevende det er å finne ut om påstandene stemmer.

Særlig vanskelig er det å kartlegge de faktiske forhold i saker som gjelder det psykososiale arbeidsmiljøet og lederstilen til sjefen. Oppfattelsen av fakta er subjektiv. Trakassering er vanskelig å dokumentere med mindre det finnes vitner, e-poster eller dokumenter som kan støtte påstandene.

Dette kan være et minefelt av opplevelser og såre følelser, og forutsetningene for å håndtere slike varsler, vil variere blant kommunene. Tidligere erfaring, tilgang til kompetanse og økonomi til å kjøpe assistanse vil spille inn.

Gode retningslinjer for varsling er viktig – og lovpålagt. De skal være utarbeidet i samarbeid med de ansatte og deres tillitsvalgte. Det gir forankring og forutsigbarhet for behandlingen.

Noen kommuner har opplevd at retningslinjene de laget flere år tidligere, ikke har stått seg i møte med en varslingssak og revidert dem. Det er en øvelse alle kommuner bør gjøre jevnlig.

Når det gjelder varsling mot toppleder og de utfordringene dette gir, bør KS’ veileder oppdateres, utdypes og klargjøres, i lys av presiseringene som er gjort i loven og erfaringene fra de senere års varslingssaker.