Spenning før budsjettet

Da får vi for første gang en samlet oversikt over alle endringene i inntektssystemet som ble vedtatt før sommeren, og hvilke effekter de vil ha for de ulike kommunene.

Endringene i inntektssystemet er ikke noe Kommunal Rapport tar høyde for når vi i siste ukeavis lanserer Framtidsbarometeret.

Som kjent har vi i mange år satt sammen fakta om hvordan kommunene presterer i vår omfattende måling Kommunebarometeret. Det har utvilsomt ført til mer oppmerksomhet i Kommune-Norge om hvordan kommunen presterer målt mot resten av landet.

Nå ønsker vi å bruke den kunnskapen vi har om utviklingen de siste årene i kombinasjon med scenarioer for framtiden. Ved å drive journalistikk basert på prognoser og fakta, vil vi få tydeligere fram de kommunene som ser ut til å ha ekstra store utfordringer framover.

Endringene i inntektssystemet og kommunereformen er ukjente faktorer i dette regnestykket.

I Ibestad, en av kommunene som står dårligst rustet for framtiden, er spørsmålet om kommunen kan ende opp som tvangssammenslått med Harstad. Rådmann Roe Jenset sier han ikke blir glad for en slik løsning, men at det også handler om å stille spørsmålet om hva som er liv laga og ikke. Med kraftig fallende befolkning og langt færre sysselsatte om fire år, er utsiktene ikke så bra.

Denne realismen er det viktig å ta med inn i behandlingen av budsjett og økonomiplan. Kommuner som sliter, blir på kort sikt delvis fanget opp av garantiordningen i inntektssystemet, men det er en kortsiktig og mager trøst. Inntektssystemet er grovt sett innrettet slik at kommuner med folkevekst normalt kommer bedre ut enn de med nedgang i innbyggertallet.

I statsbudsjettet neste uke blir dette ekstra tydelig. Kommunereformen fører til nye politiske tilskudd i inntektssystemet og en vridning mot det å gi kommuner som slår seg sammen fordeler på bekostning av andre. Det er viktig for lokalpolitikerne å vite om egen kommune er blant de mest eller minst utsatte.