Oppløftende enighet

Partene er blitt enige om en årslønnsvekst på 2,4 prosent, ifølge beregningene som ble lagt fram natt til 1. mai.

Den konkrete effekten vil variere litt fra kommune til kommune, men det kan da se ut til at lønnsveksten blir lavere i år enn hva som er lagt inn i statsbudsjettet. Det kan gi kommunene litt ekstra økonomisk rom.

Nå skal oppgjøret ut til uravstemning, og det er derfor ikke gitt at konflikt blir unngått. For to år siden sa en rasende lærerstand nei til avtalen Unio og KS inngikk. I opptakten til dette oppgjøret har frontene vært langt mindre steile, og ordbruken har vært betydelig dempet.

Det er grunn til å gi honnør til partene for å ha kommet til enighet uten mekling. Til tider har rundene i forkant av besøkene hos Riksmekleren virket som forpostfektninger uten reelt innhold – fordi de store spørsmålene i realiteten ble skjøvet på til meklingen. Å komme fram til enighet om flere viktige elementer uten å trekke inn en tredjepart er derfor et bevis på at partene har jobbet hardt for å komme i mål på egen hånd.

En viktig grunn til at partene har blitt enige uten mekling er at det ikke har vært noen krevende prinsipielle spørsmål eller særavtaler i dette hovedoppgjøret – slik lærernes arbeidstidsavtale var i 2014. En barnehageavtale ble inngått før forhandlingene startet og det var for tidlig med substansielle forhandlinger om pensjonsspørsmålet – som må løses sammen med staten. I fordelingen av knappe penger har de ulike arbeidstakergruppene fått litt hver.

I protokollen er det også interessante føringer for lengre perspektiv. Arbeidet med å tilpasse kommunal tjenestepensjon til den nye folketrygden pågår fortsatt. Det er positivt at partene er enige om at en ny ordning skal gi «akseptable og forutsigbare» kostnader – nettopp forutsigbarheten har vært et problem for kommunesektoren i takt med fallende rentenivå og dermed voldsom økning i arbeidsgivers risiko og kostnad. Her trenger sektoren en ny og forbedret løsning.