Forslag som utfordrer

Kommune-Norge risikerer å tape 1,7 milliarder kroner på regjeringens forslag om å endre eiendomsskatten for verk og bruk, viser beregninger fra KS. Skal vi tro Finansdepartementet, er tapet på 1,2 milliarder kroner.

Det er beklagelig at vi får nok et eksempel på at staten og kommunene er uenige om hvor mye penger som faktisk står på spill – selv om begge understreker usikkerheten i beregningene.

Viktigere i denne saken er likevel selve prinsippet: Skal firmaer slippe å betale eiendomsskatt på det utstyret som ligger til grunn for verdiskapningen? De kan jo heller bidra til samfunnskassen via beskatning av overskudd, og arbeidsplassene gir skatteinntekter.

Men det er relativt enkelt for selskaper som driver i flere land, å flytte overskuddet dit beskatningen er lavest. Eiendomsskatten har sikret at inngrep i naturen, utnyttelse av ressurser og beslaglegging av areal har en driftskostnad det ikke er mulig å organisere seg bort fra.

Reglene for hvordan eiendomsskatten på verk og bruk faktisk fungerer, bør absolutt gjennomgås. Det er slett ikke utenkelig at enkeltkommuner får en for stor gevinst når et gasskraftverk eller et ilandføringsanlegg blir plassert hos dem. En slik etablering har betydning for en hel region, ikke bare kommunen som huser anlegget.

Framfor å fjerne eiendomsskatten, kunne det være en alternativ løsning å se til beskatningen av vannkraftanlegg – som for øvrig ikke skal omfattes av regelendringene. Her fordeles inntektene til en viss grad nettopp i hele regionen, flere kommuner og i mange tilfeller også fylkeskommunen nyter godt av etableringen.

Vi ønsker debatten om en godt innrettet eiendomsskatt velkommen. Det kan bli flertall i Stortinget for å sette ned et lovutvalg for å gjennomgå ordningen. Da kan Kommune-Norge få anledning til å bidra til et mer moderne system for eiendomsskatt på verk og bruk, som kan samle et bredt politisk flertall og dermed være et forutsigbart system for kommuner og bedriftseiere i lang tid framover.