Vil endre målet for sykefraværet

– Jeg kan vanskelig se for meg at vi for tredje gang skal kopiere et mål vi ikke har oppnådd, sier Vågeng til Kommunal Rapport.

Diskusjonen om sykefraværet går høyt etter at regjeringen og partene i arbeidslivet ble enige om å utsette en ny avtale om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) til 1. mars.

Sammen med NHO og de største fagforeningene skal Sigrun Vågeng møte den nye arbeidsministeren Hanne Bjurstrøm (Ap) den 21. januar for å diskutere endringer i IA-avtalen. Men selv om KS-direktøren tror at målet om reduksjon vil endres i avtalen, vil hun ikke si hva et nytt, realistisk mål kan være.

– Jeg er sikker på at når vi har en ny avtale på plass, så har vi endret på noe av det vi vil oppnå. Men jeg vil ikke spekulere i nå hva målet vil bli. Vi er inne i forhandlinger, sier hun.

Strammer opp kommunene

Kommunene er i stor grad med på å trekke sykefraværstallene opp. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at sykefraværet var 8,2 prosent i kommunene første halvår i fjor, mens det samlede sykefraværet for alle sektorer var på 7,7 prosent i 3 kvartal i fjor. Vågeng mener at kommunene må skjerpe seg.

– Kommunene er ikke best i klassen. Vi bør helt klart bli bedre enn det vi er. Det er veldig trist at vi etter seks års arbeid ligger akkurat der vi startet. Vår sektor må absolutt gå inn og lære av dem som jobber med dette på en skikkelig måte, sier hun.

Da statsminister Jens Stoltenberg før jul varslet at han vil ha endringer i sykelønnsordningen, sa han at han vil vurdere å la arbeidsgiverne betale mer av sykefraværet enn de 16 dagene som de betaler for i dag. Samtidig lovet han at arbeidsgiverne ikke skal få økte utgifter. Dette er ikke godt nok for KS.

– Vi har snakket om det er mulig å endre arbeidsgivernes forpliktelser utover flere dager enn 16 med å smøre det utover flere dager eller ha et delansvar for en lengre periode. Men selv om Stoltenberg sier at det ikke skal føre til økte utgifter totalt sett, så er det ikke aktuelt fordi vi har mange små bedrifter som ikke vil klare den type belastning, sier Vågeng.

– Er det mulig å godta endringer for arbeidsgiverne hvis regjeringen innfører karensdager?

– Da det ble diskutert tidligere, tror jeg arbeidsgiverne sa at hvis arbeidstakerne tar større ansvar, så kan også vi gjøre det. Men det er ikke et aktuelt alternativ nå.

Advarer mot velferdstap

Sigrun Vågeng mener det er viktig å påpeke at ikke alt sykefravær skyldes arbeidsbelastninger.

– Arbeidsbelastninger har skyld i mindre enn 50 prosent av sykefraværet. Så når vi snakker om hvor det skal svi, så må vi tenke på begge parter. Det viktigste er at vi tenker på at vi ikke kan beholde våre fantastisk gode velferdsgoder hvis vi ikke forvalter dem på en god måte, sier hun.

– Hvordan kan kommunene få ned sykefraværet?

– De må lære av dem som får det til. Det er underlig at to sykehjem som er helt like i utgangspunktet, har høyt og lavt sykefravær. Hvis en ser på årsaken, så ser vi at det handler om god ledelse. At ansatte blir sett, at det er et godt samarbeid med den lokale legen og rask oppfølging fra Nav-kontoret.

– Ledelseviktig

Vågeng, som begynte som administrerende direktør i KS i august i fjor, og som før det hadde ansvar for arbeidslivspolitikk i NHO, er forundret over at kommunene ennå ikke har fått ned sykefraværet.

– Jeg blir litt undrende når jeg ser at de kommunene og fylkeskommunene som tar god ledelse og IA-avtalen på alvor, klarer å få ned fraværet. Det undrer meg at det fortsetter å stige. Det handler mye om god lederskap.

– Er kommunale ledere for dårlige?

– Mange kan helt klart bli bedre, som i mange andre sektorer. Det er også viktig å huske på at mange av sykdommene som ligger på topp i sykemeldingsstatistikken er vanlig i vår sektor. Det blant annet gjelder muskel- og skjelettplager og psykiske plager. Det er også mange kvinnelige ansatte i kommunene, og sykefraværet er høyest blant kvinner.