Vanskelig å selge lokal pott

– Det er ikke så lett å selge en streik på kravet om en stor pott til lokale forhandlinger, verken til opinionen eller lokalpolitikere, sier Nergaard til Kommunal Rapport.

Hun tror et teknisk virkemiddel som lokale forhandlinger interesserer svært få vanlige mennesker. Spørsmålet splitter lokalpolitikere både etter parti og kommunestørrelse, mener hun.

– Jeg vil tro de store byene og andre store kommuner, med mange ansatte og et profesjonelt apparat, sterkest ønsker store lokale potter. I mindre kommuner kan det like gjerne være en jobb de gjerne vil slippe, sier hun.

Lokalpolitikerne i målingen er ikke delt inn etter kommunestørrelse, men med unntak for Hordaland er motstanden mot stor lokal likelønnspott størst i fylker uten store byer.

Turbulent terreng

For arbeidstakerne har kravet om likelønn og mer til lavlønte kvinner vært lett forståelige krav å selge, mener Nergaard. KS beste argument er trange rammer og dårlig kommuneøkonomi, men det er kommet litt i bakgrunnen, sier hun.

Nergaard vil ikke ta stilling til KS’ strategi, men mener de måtte vite at de beveget seg inn i ”turbulent terreng”.

– Med så trange rammer som det er i årets oppgjør, kunne ikke KS vente å få en stor pott lokalt. Både i staten og Oslo kommune skal det bare gjøres justeringer lokalt. KS valgte en strategi som de åpenbart skjønte ville føre til sterk motstand hos de største arbeidstakerorganisasjonene, LO og Unio.

KS ønsket ikke å kommentere målingen fordi konflikten ennå pågikk da Kommunal Rapport gikk i trykken.