Utlyste rektorjobb i Finland og Sverige

- Vi er ganske overrasket over responsen. Det er veldig spennende at noen fra våre naboland er interessert i rektorstilling i Oslo-skolen, sier utdanningsdirektør Astrid Søgnen.

I Oslo, som i resten av landet, er det vanligvis få søkere til lederstillinger i skolen. Utdanningsetatens utlysning i en svensk og en finsk avis i mars var ment som en prøveballong.

- I utgangspunktet ønsket vi å sjekke om det var grunnlag for å utlyse slike stillinger i fagtidsskrifter der. Og det kommer vi nok til å gjøre, sier Søgnen.

Hun kjenner ikke detaljer om søkerne, men vet at noen av dem blir innkalt til intervju. Hun forutsetter at de snakker svensk.

- Kritisk faktor

Totalt 40 søkere meldte sin interesse, da Oslo-skolen i mars utlyste rektorstillingene ved fem grunnskoler og tre videregående skoler. I tillegg til vanlig utlysning i Norge, ble det satt inn annonser i Göteborgs-Posten og en avis i Helsingfors.

Søgnen forteller at enkelte rektorer i Oslo og Göteborg kjenner hverandre fra før, etter flere års samarbeid mellom de to kommunene.

- Finland er litt fjernere. Men finsk skole klarer seg jo særdeles godt når det gjelder elevprestasjoner. Siden skoleledelse er en kritisk suksessfaktor, er det absolutt interessant for oss å rekruttere rektorer derfra.

- Er svenske og finske skoleledere bedre kvalifiserte enn norske?

- Vi tror i utgangspunktet ikke at de er dyktigere. At vi går så bredt ut, skyldes at vi vil ha et større og bredere utvalg å velge fra. Vi understreker også at søkerne ikke trenger å ha lærerutdanning, bare de har pedagogisk kompetanse.

- Hvorfor klarer ikke Norge å produsere nok gode skoleledere?

- Det er alltid nok med én søker, hvis den ene er veldig god. Normalt får vi fra tre til ti søkere på rektorstillinger. Vi er i en situasjon der veldig mange rektorer vil gå av med pensjon i løpet av kort tid. Vi ser også gjerne at rektorer bytter skoler. Men dette er ikke et panikktiltak, sier Søgnen, som viser til at 140 lærere i Oslo har tatt masterutdanning i skoleledelse de siste årene.

- God skoleledelse er helt avgjørende, både for lærernes og elevens prestasjoner. Derfor er vi ambisiøse i vår rekrutteringspolitikk. Å drive aktiv skoleledelse, ved å ta aktivt ansvar for det som skjer i klasser og grupper, har vi ingen spesielt god tradisjon for i Norge.