Utdanner flyktninger til omsorg

– Hun er den som jobber mest og som smiler mest. Vi elsker henne over alt på jord, sier sykepleier Hege Linda Ago, og ser etter Par Hnem der hun triller Oddny Hermansens rullestol bortover gangen på Åse sjukeheim.

Hnem har praksis på sykehjemmet fordi hun har gått på kurs i helsefag. Vigdis Thoresen, kommunens virksomhetsleder for flyktninger, startet kursvirksomheten for to år siden og inviterte Hnem og ni andre flyktningkvinner til å ta helsefagutdanning tilpasset deres nivå.

– Denne utdanningen er solid uten at den tar for lang tid. Det var viktig å finne noe som kunne gi dem jobb, sier Thoresen til Kommunal Rapport.

Hun tok kontakt med Lukas videregående skole i Trondheim og Folkeuniversitetet for å få skreddersydd kurset.

– Jeg har veldig tro på tilpasset undervisning. Flyktningene har mange ekstra utfordringer med språk, tap og en annen kulturbakgrunn. Vi måtte for eksempel bruke mer tid på å diskutere hva eldreomsorg er.

Intensivt norskkurs

Aero Paw var sammen med Par Hnem blant de ti første burmesiske flyktningene som tok skreddersydd helsefagutdanning i Ålesund. Hun hadde bare vært i Norge i seks måneder da hun begynte. Kurset startet med intensivkurs i norsk. De som besto norsktesten på nivå to, fikk gå videre.

– Det var først veldig vanskelig, men etter hvert gikk det bedre, forteller Aero Paw, som nå har praksis i et bofellesskap for mindreårige flyktninger.

Ni av de ti besto eksamenen, og nå gjenstår 4.500 timer med praksis før de kan ta fagprøven.

– Det er viktig å holde fast i dem. Vi vil holde nye intensivkurs i norsk kanskje én gang i året mens de har praksis, og vi vil også arrangere fagdager, sier Thoresen.

Utdanningen er finansiert gjennom prosjektmidler og integreringstilskuddet. I vår ble Ålesund nominert til bosettingsprisen av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet på grunn av utdanningstilbudet for flyktninger.

Nå er kull nummer to i gang med samme kurs.

– Denne gangen har 13 personer begynt på intensivkurset i norsk. Vi har også tatt inn menn, og det er flere nasjonaliteter, fra blant annet Butan, Irak og Afghanistan, forteller Thoresen.

– Trenger arbeidskraft

Det er ikke bare Ålesund som satser på å få flyktninger inn i en sektor som trenger flere og flere arbeidstakere i årene som kommer. I Hamarøy har flyktninger som går på introduksjonskurs, språk- og arbeidspraksis på sykehjem.

– Målet er å få flere til å bli helsefagarbeidere. Vi ser at vi kan ha nytte av å bosette flyktninger fordi vi har behov for arbeidskraft, sier kommunalleder Odvar Nordnes i Hamarøy.

Derfor starter kommunen tidlig med å kartlegge hvilke utdanningsmuligheter flyktningene har.

– Fire mindreårige flyktninger fra Afghanistan begynte på helse- og sosialfag. To av dem er i lære her, mens to reiste til Bodø. Der jobber de som assistenter på sykehjem. De ville tjene penger og syntes at utdanningen tok for lang tid, sier Nordnes.

I Ålesund har Par Hnem planene klare. Hun vil fortsette å jobbe i helsesektoren.

– Jeg bodde i flyktningleir i over ni år før jeg kom til Norge. Der hjalp jeg til på sykehuset, og det passet veldig bra for meg, sier hun.