Unio-sjefen skuffet over Stoltenberg

– Regjeringen skygget banen og KS og Spekter kunne dermed blokkere for ekstra likelønnspenger fra staten. Arbeidsgiverne ville ikke ha politisk innblanding i tariffoppgjøret, regjeringen ble passiv og lot dette skje, sier Folkestad til NTB.

Han understreker at streiken ga resultater og sier seg fornøyd med det han beskriver som et bra likelønnsoppgjør.

– Men historisk ble det ikke. Det store relative likelønnsløftet uteble, sier Folkestad.

Han sier Soria Moria II, der regjeringen forplikter seg til dialog med partene i arbeidslivet om likelønnstiltak, var full av «reveutganger».

– Dobbeltkommunikasjon som til slutt endte i at likelønn tapte i konkurranse med andre forhold, som moderasjon og hensynet til industrien, oppsummerer Folkestad.

– Holdt ord

Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) sier forventningene om ekstrapenger var urealistiske.

– Det står i Soria Moria at vi ønsker et løft for kvinneyrkene, men at det skal skje innenfor ansvarlige rammer og innenfor det norske systemet for lønnsdannelse, sier han til NTB.

– Likelønn handler om omfordeling. Det er ikke spørsmål om merlønn, men om å heve enkelte grupper i forhold til andre, legger han til. Ifølge Stoltenberg oppfyller lønnsoppgjøret i stat, kommune og privat sektor «tre gode ting».

– Oppgjøret gir god økning i kjøpekraft, en god likelønnsprofil og skjer innenfor ansvarlige økonomiske rammer. Mens vi i Norge diskuterer hvor mye lønningene skal øke, diskuterer de i mange andre land hvor mye lønningene skal settes ned, sier han.

– Krevende innrømmelser

Etter nesten to ukers streik ble det onsdag slutt på konflikten i kommunal sektor. Med nesten 50.000 streikende i 80 byer og fylkeskommuner er streiken den største i Norge på 30 år. Løsningen har en totalramme på rundt 3,4 prosent og innebærer at alle får et generelt tillegg på 2,1 prosent og minimum 7.100 kroner.

– Det er en ganske kompleks løsning som består av både sentrale og lokale likelønnstiltak. Vi har klart å ivareta lavtlønte og høyskoleutdannede grupper, og kompensere for at undervisningspersonale har kommet litt dårligere ut i tidligere oppgjør, sa meklingsmann Dag Nafstad til NTB da enigheten var et faktum.

Et av de vanskeligste temaene i forhandlingene har vært KS-kravet om økt lokal lønnsdannelse. Til slutt aksepterte arbeidsgiverorganisasjonen at den lokale potten blir redusert fra 1,4 prosent til 0,85 prosent i år og til 0,25 prosent neste år.

– Det har vært veldig krevende innrømmelser. Men for oss har det vært om å gjøre at vi kunne finne av en løsning innenfor økonomisk ansvarlige rammer, sier administrerende direktør Sigrun Vågeng i KS.

– Unødvendig

Rammen i oppgjøret er satt sammen av en rekke forskjellige komponenter som sammen løfter store enkeltgrupper over 10.000-kronersstreken. Enkelte vil få et lønnshopp på mer enn 20.000 kroner, ifølge Unio.

Partene har valgt å prioritere minstelønnssatsene for de mest kvinnedominerte gruppene med ansiennitet fra ti år og oppover. Den minste av hovedsammenslutningene, Akademikerne, var minst fornøyd med streikeresultatet.

– Det føles veldig unødvendig å streike i fjorten dager for dette her. Kjøttvekta bestemte, og vi veide ikke tyngst, sierAkademikernes forhandlingsleder Ole Jacob Knudsen til VG Nett.

Han sier de langtidsutdannede lektorene kom dårligst ut, slik han mener de alltid gjør ved sentrale lønnsoppgjør. LOs streikegeneral Jan Davidsen er mer tilfreds.

– Målsettingen om et sentralt likelønnsløft er nådd. Vi sikrer de lavtlønte og kvinnedominerte gruppene i kommunene et lønnsoppgjør som er på linje med det de fikk i staten, sier Davidsen.

Også YS-leder Tore Eugen Kvalheim er fornøyd med resultatet i et oppgjør han kaller «usedvanlig krevende».

(©NTB)