Tja til likelønnspott

Likelønnskommisjonen har foreslått å sette av 3 milliarder kroner for å få et lønnsløft for kvinner i offentlig sektor.

Fagforbundet, hvor 80 prosent av medlemmene er kvinner, er lunkne til forslaget.

- I utgangspunktet er vi positive, vi sier ikke nei takk til 3 milliarder kroner som ett av flere tiltak til å utjevne lønnsforskjellene mellom menn og kvinner. Men midlene som stilles til rådighet må omfatte alle kvinnedominerte grupper, herunder lavtlønte, sier 1. nestleder Gerd Kristiansen i Fagforbundet til NTB.

- Må videreføres

Ifølge forslaget er det bare arbeidstakere med ett til fire års høyere utdanning som skal omfattes av potten.

- Lavtlønte kvinner er ikke tatt med, og det er uakseptabelt. Det ligger som en bisetning at pengene skal gå til dem med høyskole- eller universitetsutdanning. Da har man ikke grepet fatt i likelønnsproblematikken, mener Kristiansen. Hun nevner grupper som helsearbeidere, renholdere og butikkansatte, men skynder seg å tilføye:

- Det er vanskelig å trekke fram grupper som må inkluderes, fordi man samtidig utelukker andre. Poenget er at alle kvinnedominerte grupper må inkluderes.

Fagforbundet understreker dessuten i sin høringsuttalelse at en eventuell lønnspott må videreføres over lang tid.

- Vi ser ikke på en slik pott som et engangstilfelle. Det vil bare være en bitte liten bit av veien for å oppnå likelønn, sier Kristiansen.

Lønnsgapet mellom kvinner og menn i offentlig sektor ligger på rundt 15 prosent.

-3 milliarder kroner vil utgjøre 1 prosent høyere lønnsvekst. Det betyr at vi må bruke 15 år på å oppnå likelønn, hvis vi ikke ser på andre tiltak samtidig, sier Kristiansen.

Retten til heltidsjobb

Fagforbundet er sterkt kritiske til at Likelønnskommisjonen ikke har sett på problematikken rundt deltidsstillinger og likestilling av turnus og skift.

- Det er så viktige elementer for å oppnå likelønn at det burde vært behandlet av kommisjonen. Det er den viktigste grunnen til lønnsgapet, og hører med i diskusjonen, sier Kristiansen.

De to temaområdene ble tatt ut av kommisjonens mandat fordi de skal behandles av et eget utvalg. Kristiansen er ikke imponert.

- Jeg ønsker meg at hver eneste dame i Norges land skal ha rett til å kunne bli tilsatt i hel stilling, sukker hun.

- I mer enn 20 år har vi jobbet for retten til hele stillinger, og ennå er vi ikke i havn. Jeg opplever det som har skjedd som en ytterligere trenering, sier hun.

(©NTB)