Staten betaler ny rektorskole

- Utdanningen skal gi rektorene mot og kraft til å stå i rollen når det blåser. Vi vet fra flere undersøkelser at dette ofte er det svake punktet, sier seniorrådgiver Anne-Ma Grønlie i Utdanningsdirektoratet til Kommunal Rapport.

Etter anbudsrunde har direktoratet skrevet kontrakt med fire læresteder som fra høsten skal tilby den nye, nasjonale rektorutdanningen. De fire er Universitetene i Oslo og Bergen, BI i Oslo og Administrativt forskningsfond (AFF) ved Norges Handelshøyskole i Bergen.

De tre førstnevnte tilbyr fra før et masterstudium i skoleledelse. Den nye rektorskolen er et kortere og mer praktisk orientert deltidsstudium over inntil to år. Studentene skal blant annet øve på å mestre konflikter og komplekse situasjoner, lære å analysere og forbedre resultater og å prioritere i haugen av oppgaver.

- De skal få hjelp til å se hva som er viktig og hvordan ting skal følges opp. Hvis elevene skårer dårlig på nasjonale prøver, er det ikke papirflytting, men pedagogisk utvikling som er svaret, sier Grønlie.

Øver på ferdigheter

I anbudsrunden har direktoratet lagt mest vekt på lærestedets syn på ledelse og skolelederrollen og på kvaliteten i undervisningsopplegget. Prisen spilte mindre rolle.

- Det viktigste er at dette blir bra, sier Grønlie, som selv har vært rektor.

- Jeg ville absolutt hatt bruk for dette kurset. Særlig øvingen på ferdighetene i rollen som skoleleder, ville vært gull verdt, mener hun.

Rektorskolen får fra i høst 150 plasser og er i første omgang myntet på nyansatte rektorer. Men tilbudet skal utvides etter hvert. Målet er at lederne ved alle landets om lag 3.500 grunnskoler og videregående skoler skal ha gjennomgått en eller annen form for rektoropplæring. For å bedre rekrutteringen, kan det også bli aktuelt å tilby studiet til lærere og mellomledere, ifølge Grønlie.

Staten dekker skolepengene, mens skoleeierne må dekke reise, opphold og eventuell vikar.