Sliter med å rekruttere kvinnelige rådmenn

Det viser den nye rapporten «Styrket toppledelse i kommunene» som Agenda og PricewaterhouseCoopers har laget på oppdrag fra KS.

– Andelen kvinnelige rådmenn er altfor lav. Det går for sakte. Her bør kommunene ligge i tet av samfunnsutviklingen, sier KS-direktør Sigrun Vågeng til Kommunal Rapport.

KS vedtok i 2005 at det skal være like mange kvinnelige som mannlige rådmenn i 2015. Men andelen kvinnelige rådmenn økte bare med 5 prosent fra 2003 til 2009. I dag er kvinneandelen 18 prosent. Kvinner blir heller ikke så lenge i rådmannsstillingen som menn. Gjennomsnittlig fartstid for kvinner som er rådmann for første gang, er fem år, mens den er elleve år for mennene.

Med tilsvarende vekst fremover, vil målet først være nådd i 2045, heter det i rapporten.

Sigrun Vågeng understreker at det er viktig for henne å nå målet om flere kvinnelige rådmenn.

– KS har tidligere jobbet med dette, og jeg har personlig tenkt å arbeide videre for å oppnå målet. En rådmannsstilling er den mest spennende og krevende lederstillingen en kan ha. Det er viktig å utnytte ressursene hos begge kjønn for å få tak i de beste lederne, sier hun.

– Hvilke virkemidler vil du bruke?

– Det handler om å gjøre en enda større jobb med å oppspore og få flere kvinner til å søke. Vi må bli flinkere til å få fram at rådmannsjobben er en mangfoldig og kjempeviktig jobb i kommunene. Rådmannsutvalget har også diskutert saken, og har vist stort engasjement. Vi har også tatt inn i folkevalgtopplæringen hvordan politikere bør opptre som arbeidsgivere overfor rådmenn, sier Vågeng.

Springbrett til lederjobber

Forskerne har ikke avdekket kjønnsforskjeller i årsakene til at rådmenn gir seg. Rådmennene selv oppgir følgende grunner til å slutte:

• Rekruttering til en annen stilling
• Hensynet til egen familie og oppnådd aldersgrense
• Samarbeidsproblemer
• Lønn
• Annet

Siden nær 60 prosent av de kvinnelige rådmennene går over i andre lederstillinger, slår rapporten fast at det ikke er noen grunn til å si at kvinnene mislykkes som rådmenn selv om de slutter fortere i sin første rådmannsstilling enn sine mannlige kolleger.

«Rådmannsjobben er meritterende og den legger grunnlaget for videre lederkarriere. Dette kan være verdt å merke seg for alle politiske toppledere», heter det i rapporten.

Nær 50 prosent av de mannlige rådmennene går over i andre lederstillinger når de slutter.

Undersøkelsen viser at flest kvinner, 24 prosent, går videre til en ny rådmannsjobb. Det tilsvarende tallet for menn er 19 prosent. Årsaken til forskjellen er at de kvinnelige rådmennene i gjennomsnitt er yngre enn sine mannlige kolleger. 14 prosent av de kvinnelige rådmennene er yngre enn 40 år, mens 4 prosent av de mannlige rådmennene er yngre enn 40 år.

I den andre enden nærmer flest mannlige rådmenn seg pensjonsalderen. 18 prosent av de mannlige rådmennene er mellom 60 og 70 år, mens det samme gjelder 6 prosent av deres kvinnelige kolleger.

Når en ser bort fra nye rådmannsstillinger, går kvinnelige rådmenn i mindre grad enn sine mannlige kolleger til en annen lederjobb ikommunene. Men de går langt oftere til statlige lederjobber. 18 prosent av kvinnene går over i lederjobb i det offentlige, det samme gjelder 4 prosent av de mannlige rådmennene.

Like mange kvinner som menn, 11 prosent, blir ledere i privat næringsliv.

Når det gjelder rekruttering, er det ofte oppriktig støtte fra venner, kolleger og bekjente som skal til for at kvinner kommer over den terskelen det er å søke en rådmannsstilling, viser rapporten.

Undersøkelsen viser videre at kvinnelige rådmenn understreker viktigheten av folkevalgtopplæringen, samtidig er de mer kritiske til resultater og effekter av opplæringen enn sine mannlige kolleger.