Sjefen for rent vann

Jeg er utdannet verktøymaker, og jobbet med skipsservice til sjøs i mange år. Jeg reiste verden rundt, men da jeg fikk familie ville jeg ha en jobb på land. Det var litt tilfeldig at jeg begynte på Hias i 1976. Hias begynte med rensing etter Mjøsaksjon på 70-tallet. Den gang var Mjøsa full av blågrønne alger og vannet kunne verken drikkes eller brukes til klesvask. Det ligna mer på grønnsaksuppe enn vann, så rensing måtte til.

Siden er det blitt et vann-, avløps- og renovasjonsselskap som driver med både fjernvarme og resirkulering.

Jeg har jobbet her i over 30 år, og vet ikke om jeg skal være stolt eller skamfull. En burde kanskje ha funnet på noe annet, men jeg har trivdes hele tiden, og hatt nok faglige utfordringer.

Det er veldig lite oppmerksomhet rundt vannlevering og vannverk til daglig. Vi har jo monopol og driver ikke med markedsføring eller noe sånt. Det er sjeldent vi får henvendelser, og folk tenker ikke på hvor vannet kommer fra.

Men i det siste har vannverk fått mye negativ oppmerksomhet. Giardiautbruddet i Oslo er jo selve skrekkscenariet. På vannverket i Hamar har vi UV-lys på vannet, og det dreper parasittene. Det er også viktig å ha fokus på transporten av vannet. Det må være trykk på vannsystemet, slik at vann heller pipler ut enn at bakteriene kommer inn. Kontinuerlig drift er også viktig, og unngå trykkløst anlegg. Klortilsetting må det være. Det må være nok til at det virker et stykke under transport, men det må forsvinne innen det er i krana.

Det kan komme noe godt ut av giardiaskandalen også. Folk får kanskje øya opp for at vi er Norges største næringsmiddelsprodusent. Kanskje kommer det midler til tiltak og opplæring.

Vannverksavsløringene på Romerike er tragisk for hele bransjen. Det er bra det ble oppdaget, og at det blir ryddet opp. Rettssaken og det som kommer fram der er naturligvis grunnlag for en del morsomheter og bemerkninger. Når vi sitter der og baler med lov om offentlig innkjøp, som er en meget omfattende prosess, så sier vi i spøk: Kunne vi ikke bare ta en Henriksen. Eller når vi skal handle kjøretøy, er det noen som foreslår å kjøpe terrengbil. Men alt det negative fokuset fra media er ikke bra for bransjen. Vi har hatt en gjennomgang av økonomien vår fra et uavhengig konsulentselskap, og heldigvis var det ikke noe å bemerke.

Arbeidsmiljøet er bra hos oss, og det er stor stabilitet. Kommunalteknisk sektor generelt sliter med et lavt lønnsnivå. Som mellomleder med topp ansiennitet har jeg rundt 430.000 kroner i året. Operatørene har rundt 300.000 kroner. Mange kan får bedre betalte jobber i det private. Men det er en interessant hverdag, og den er ikke rutinepreget. Vi har midler nok til å skifte ut slitte pumper og annet teknisk utstyr som er utgått på dato, og det er veldig tilfredsstillende. Det blir noe annet i et vannverk i en liten kommune som blir saldert mot helsebudsjettet.

Hias driver også med noe som heter teknisk hydrolyse hvor vi varmer opp slam til 165 grader for å produsere metangass. Jeg er også med på den prosessen, og det har vært folk fra 30 land og sett på anlegget. Nå skal jeg snart til Aberdeen for å kjøre i gang et anlegg der borte. Sånt er moro å være med på.

Selv sitter jeg i fagnemnda som jobber med å vurdere lærlinger og svenneprøver, og det er et spennende verv.

Jeg har kone og tre barn. Hobbyen min er amatørteater. Vi setter opp en forestilling hver sommer på en nedlagt papirfabrikk, og forstillingen heter Arbeidsda´er. Det handler om arbeidslivet på denne fabrikken i 30-åra. Dette har jeg drevet med i 20 år, og så hender det jeg synger og spiller litt også. På julebord for eksempel, eller den gang jeg satt i kommunestyret på Løten for Ap og var med på valgkamp. For en utålmodig sjel er ikke lokalpolitikken noe, så jeg var bare med en periode. Men valgkampen, da jeg spilte og sangrundt i fylket med Sigbjørn Johnsen, Eirin Faldet og andre stortingsrepresentanter, var morsom.