Seigdamen

Søndeled skole er liten med 111 elever, men det blir ikke mindre for rektor å gjøre av den grunn. Jeg har kontorhjelp bare snaut halve uken, og i tillegg underviser jeg i matte og gym.

Dagene veksler mellom å sette seg inn i det som kommer fra kommune og regjering, snakke med elever og lærere og holde kontakt med renholdere og vaktmester. Jeg har både økonomisk ansvar, personalansvar og pedagogisk ansvar.

Mange foreldre vil også snakke med meg, så jeg blir dratt i alle retninger, og det er vanskelig å være tilgjengelig nok for alle. Tidligere hadde skolen undervisningsinspektør, men stillingen er inndratt på grunn av nedgang i elevtall og av økonomiske årsaker.

Jeg har vært rektor i to og et halvt år. Før det var jeg undervisningsinspektør i åtte år og før det igjen lærer, selvfølgelig.

Det var litt tilfeldig at jeg ble lærer og rektor. Jeg startet på realfag på Universitetet i Oslo, uten helt å vite hva jeg skulle bli. Jeg vurderte veterinærstudier og gikk på landbruksskolen på Holt i Tvedestrand for å få husdyrpraksis.

Etter agronomutdanning og ett år som avløser, droppet jeg veterinærplanene og begynte på lærerskolen. Etter endt utdanning begynte jeg her på Søndeled skole. Hvor lenge jeg kommer til å være rektor, vet jeg ikke. Men noen år til vil jeg gjerne holde på.

Vi har 13 lærere og seks assistenter på vår skole. Det er ganske mye på en skole med så få elever, men det skyldes at vi har mange elever med spesielle behov i vår skolekrets. Det er i hovedsak atferdsproblemer som øker blant elevene. Årsakene er komplekse, men de speiler nok det samfunnet vi lever i.

Jeg følger med i diskusjonen om skolen som er blusset opp nå, og jeg synes det er flott vi har fått denne debatten. Mange har meninger om skolen, men det er viktig å se på hvilket grunnlag de uttaler seg. Jeg synes vi bør analysere godt hva som har skjedd de siste 10-15 årene før vi gjør forandringer.

Det har vært satt i gang den ene reformen etter den andre, uten at læringsutbyttet ved det nye er godt nok dokumentert. Skolen og skolefolk er lojale. Presset på tidsbruken er stor. Elevene bør kunne lære mer på skolen enn de gjør i dag.

Vi har hatt en periode hvor vi har trodd at bare ungene er trygge og trives, kommer læringen av seg selv. Med mange fjernsynskanaler og et utall av spillmuligheter på data´n, har ungene kunnet velge vekk det som ikke er morsomt. De velger minste motstands vei og har ikke fått med seg at det å lære, krever litt innsats. Jeg tror vi må tørre å stille større krav til elevene, og vi må få foreldrene med på laget.

Jeg tror ikke pendelen vil svinge tilbake til bare pugging og drilling. Vi må finne en løsning med de elevene og det samfunnet vi har i dag.

At det kan være vanskelig å rekruttere folk til rektorstillinger i dag, forstår jeg. For mye ansvar puttes i skolen. Hver gang samfunnet har et problem som skal løses, pekes det på skolen. Men det er aldri noen som tar ansvar fra skolen. Det må komme en prioritering. Skal vi gjøre mer av én ting, må vi gjøre mindre av noe annet. Mer kontorhjelp hadde helt klart vært en fordel for meg i min rektorstilling og sikkert også for andre.

Lønna er selvfølgelig også viktig. Rektor bør ha den høyeste lønna på en skole, og rektorlønna bør ligge et godt hakk over nestemann på lista. Med lokale tillegg er det blitt slik at en kontaktlærer med full ansiennitet og funksjonsstilling som for eksempel for bibliotek eller IKT, får nesten like mye betalt som rektor. Hvorfor skal man da ta på seg ekstraansvaret det er å være rektor? Jeg tjener 457.000 kroner, og det er jeg rimelig fornøyd med.

Utenom skoletid er islandshester min store hobby. Jeg bor på gård, har tre barn, og mannen min driver rideskole. Vi aler opp hester også. Nå har vi rundt 30 hester, så det er nok å gjøre der også.