Samme jobb - ulik lønn

Lie og Olsen jobber i hvert sitt team, men med samme brukergrupper, ansvar, oppgaver og virkemidler. Begge skal hjelpe flest mulig stønadsmottakere ut i arbeid og aktivitet.

Olsen har lengre utdanning enn Lie, men litt kortere ansiennitet. Lønnsforskjellen skyldes ene og alene at Lie er kommuneansatt og Olsen statsansatt.

- Jeg synes det er leit. Det finnes ingen gode argumenter for at jeg skal tjene 40.000 kroner mindre. Hvis det ikke snart blir endringer, vil jeg begynne å kikke etter annet arbeid, sier Olsen til Kommunal Rapport.

- Forsurer miljøet

- De store lønnsforskjellene forsurer miljøet og virker demotiverende, mener Heidi Lia, plasstillitsvalgt for Norsk Tjenestemannslag (NTL).

- Vi skal forene tre ulike kulturer, fra Aetat, trygdeetat og sosialkontoret. Det klarer vi ikke når vi sitter ved siden av hverandre med samme oppgaver, men ulik lønn.

Da NAV-kontoret på Kongsberg ble etablert i juli i fjor, hadde saksbehandlerne fra kommunen lavest lønn. Gjennom lokale forhandlinger i kommunen ble noen av disse jekket opp, med den begrunnelsen at de fikk betydelig endrede arbeidsoppgaver. NAV Buskerud avviste tilsvarende lønnsforhandlinger for sine ansatte på Kongsberg. Derfor tjener Lie i dag 40.000 kroner mer enn Olsen.

Situasjonen ved NAV Kongsberg er dermed at noen av de kommunale saksbehandlere tjener best, deretter følger ansatte fra trygdeetaten, Aetat og til slutt resten av de kommunale.

Ved andre NAV-kontorer kan situasjonen være stikk motsatt. Hvem som leder an i lønnskampen, avhenger av tradisjoner og prioriteringer både i den enkelte kommune og i fylkesleddene til de to tidligere statsetatene.

To avtaleverk

Lederen ved NAV Kongsberg, Wivi-Ann Bamrud, ønsker seg en felles personalpolitikk for NAV-kontorene.

- Det er enormt med utfordringer i NAV-reformen, og vi kunne laget mye krig om lønnsforskjellene. Heldigvis har jeg ansatte som bruker kreftene på å løse utfordringene, ikke på å krige. Derfor har dette ikke vært et stort problem her, sier hun.

NAV Kongsberg har 55 ansatte, og det er omtrent like mange statlige som kommunale. Som leder for dem alle, må Bamrud forvalte to avtaleverk og to ulike lønnssystemer.

De kommuneansatte har en garantert minstelønn basert på utdanning og en ansiennitetstrapp med fire trinn. De statlige blir plassert i bestemte lønnstrinn ut fra et finmasket nett av stillingskoder, lønnsrammer og diverse andre tillegg.

- Det er fordeler og ulemper med begge systemene. Problemet er at de ikke samsvarer, og at det er komplisert å forholde seg til to helt ulike systemer, fastslår Bamrud.

Et annet problem for NAV-lederen, er at interne lønnsforhold kan svinge fort, som følge av ulike oppgjør for ulike grupper. Det hun klarer å få justert i lokale forhandlinger, kan fort bli spist opp av sentrale oppgjør og omvendt. De ansatte har heller ikke de samme fridagene og velferdsgodene.

Forventer samordning

- Stat og kommune må samordne sine lønnssystemer, avtaleverk og velferdsgoder for NAV. Jeg har kjempestore forventninger til at dette vil skje i årets lønnsoppgjør, sier Bamrud optimistisk.

Hun blir overrasket over å høre at KS ikke ønsker å ta opp dette.

- Jeg hørte noe annet på en samling for NAV-ledere i Oslo. Både NAV-direktør Tor Saglie og KS-direktør Olav Ulleren sa da at de jobber med en samordning på høyeste hold. Men hvis de gir sentrale føringer om at dette skal løses lokalt, er det også greit.