Regner på hva streiken kostet

– Vi har ikke regnet på hva streiken har kostet oss. Til nå har vi vært opptatt av å få driften i gang igjen, sier informasjonsdirektør Robert Rastad i Bergen kommune til NTB.

Med 6.000 kommuneansatte i streik, var Bergen den kommunen som ble hardest rammet av kommunestreiken. Rundt 35.000 barnehagebarn og skoleelever måtte holde seg hjemme i nesten to uker, søppeltømmingen stoppet opp og de fleste kommunale tjenester ble berørt av streiken.

Sparte penger

I første fase av streiken opplyste Rastad til Bergens Tidende at kommunen sparte 5 millioner kroner daglig i lønnsutgifter. Etter opptrappingen ble besparelsen betydelig høyere. Men nå kommer det også utgifter.

– Parkeringshusene sto ubetjent i flere dager, der tapte vi mange hundre tusen kroner. Vi har ikke oversikt over hva vi må ut med i form av morarenter fordi fakturaer ikke ble betalt i tide eller hvor mye overtid som trengs for å komme à jour etter streiken, sier Rastad.

Tilbakebetaling

Han forteller at kommunen vil foreta en evaluering av alle sider ved streiken. Der vil det også komme fram hva kommunen sparte, og hvilke kostnader streiken medførte.

Forbrukerrådet har anbefalt foreldre med barn i SFO og barnehager å rette et krav mot kommunene for å få refusjon av det de betalte under streiken.

De fleste kommuner som ble omfattet av streiken har akseptert å gi refusjon. I Bergen vil det skje automatisk ved at foreldrene får godskrevet streikedagene da barna var hjemme på neste innbetaling.

Tapte dagsverk

Statistisk sentralbyrå fører statistikk over antallet arbeidsdager som går tapt i streik årlig. Men den statistikken foreligger ikke før neste år.

Ved hovedoppgjørene de siste ti årene har det gått tapt 140.000-150.000 dager. Årets streiker vil gi et høyere tall enn dette, men ikke så høyt som i 2000 da det ble registrert 500.000 tapte dagsverk.

Det verste streikeåret de siste 40 årene var 1986. Da gikk mer enn 1 million dagsverk bort i streiker.

(©NTB)