Ordførerens høyre hånd

Jeg fikk valget da formannskapskontoret i Karmøy ble omgjort til politisk sekretariat for noen år siden: Vil du kalle deg leder for politisk sekretariat eller formannskapssekretær? Jeg valgte formannskapssekretær, fordi det er mest kjent blant folk. Tittelen kom etter formannskapsloven av 1837. Nå er tittelen leder av politisk sekretariat mest vanlig.

Jeg leder et sekretariat på tre personer, inkludert meg selv. Vi har ansvar for alle de politiske utvalgene, inkludert ungdomsråd og eldreråd. Da jeg begynte i jobben for 14 år siden, var hovedutvalgene politisk knyttet til den enkelte etat. Jeg har også budsjettansvar for alt som har med det politiske å gjøre, møtegodtgjørelser osv.

En formannskapssekretær har ansvar for alt som har med møteinnkalling, sakskart og protokoller å gjøre. Sekretariatet legger til rette slik at møtene fungerer, tar imot beskjeder om forfall og kaller inn varamenn. Jeg hjelper også ordføreren med utkast til brev og uttalelser. Men det er selvsagt alltid ordføreren som bestemmer innholdet.

Jeg må følge med på alt som skjer i praktiseringen og endringer av lovverket, som kommuneloven, forvaltningsloven og valgloven. Valggjennomføring og forberedelser ligger dessuten til vårt sekretariat.

Sekretariatet har også ansvar for informasjon. Annenhver uke har vi en helsides annonse i regionavisen, og hver ukedag har vi et innslag på lokalradioen, med tittel «Karmøy kommune informerer». Vi har et eget studio på rådhuset, hvor jeg eller andre intervjuer ordfører, rådmann, etatssjefer, saksbehandlere eller andre om nye ting som skjer.

Denne uken skal vi ha innslag om det videre arbeidet med kommuneplanen. Vi skal også snakke med en fra kulturkontoret om et stort ungdomstreff som skal arrangeres. I et tredje innslag skal vi snakke med en saksbehandler om psykisk helseplan. Mye sakspapirer og opplysninger ligger på nett, men folk orker jo ikke alltid å lese store dokumenter. Derfor har vi disse innslagene, og programmet har 6.000-7.000 lyttere.

Lønn og arbeidsforhold er jeg fornøyd med. Jeg er ikke organisert og har en personlig arbeidsavtale. Arbeidsmiljøet er trivelig, og det er mye latter i etasjen.

For en formannskapssekretær er det viktig at forholdet mellom ordfører og rådmann er godt, ellers kan man lett komme i en skvis. Her har det aldri vært noe problem, og jeg har jobbet med flere ordførere og rådmenn. Formannskapssekretæren er direkte underlagt ordføreren, så dersom beskjedene skulle sprike, er det altså ordføreren jeg skal forholde med til.

Vi formannssekretærer har et forum - Faglig forum for formannskapssekretærer - hvor jeg dette året sitter i styret. En gang i året møtes vi, har faglige foredrag og diskuterer felles problemstillinger. Vi har også et nettsted med et karakteristisk navn: Protokollen.no.

Hvorfor jeg ble formannskapssekretær? Det har vel med min bakgrunn som samfunnsengasjert menneske å gjøre. Jeg er utdannet cand.mag. i realfag og var lærer og undervisningsinspektør i nærmere 25 år. Ved siden av var jeg lokalpolitiker. I 16 år satt jeg i kommunestyret for KrF. Da Jakob Eng dro til Oslo for å bli KS-leder, ble jeg varaordfører i en femårsperiode og deretter ordfører i to år. Men siden januar 1992 har jeg vært ute av politikken.

Jeg kjente miljøet på rådhuset, og da det ble ledig stilling som formannskapssekretær, søkte jeg. Jeg hadde egentlig tenkt å fortsette i skoleverket, men en bekjent av meg sa at jeg burde oppleve noe annet enn lærerværelset, og at jeg burde skifte beite før jeg fylte 50 år. Og slik ble det altså.

Erfaring med politikk og samfunnsspørsmål er en fordel i denne jobben. Jeg mener jeg forstår politikerne og det krysspresset de er utsatt for. De skal ta hensyn til egne synspunkter, partiets synspunkter og henvendelser fra befolkningen. Resultatet blir ofte kompromisser. Når deinngår kompromisser, blir de av og til anklaget for å være prinsippløse, men jeg mener kompromisser er nødvendig politisk håndverk.

Jeg tror at framtidige formannskapssekretærer kanskje vil ha en annen bakgrunn enn i dag, og at de ikke vil bli så lenge i jobben. De som søker på disse jobbene nå, er gjerne jurister eller statsvitere, og å være formannskapssekretær vil trolig bli en del av en karriere.

Det finnes mange eksempler på formannskapssekretærer som hatt samme stilling i det meste av yrkeslivet og som er blitt en institusjon i kommunen. Her i Rogaland er Esther Endresen i Eigersund en slik person. Hun var formannskapssekretær i 25 år. Min forgjenger her i Karmøy, Thor Osland, var ikke stort dårligere, med 20 år i stillingen.

Det er mange pussige episoder man husker opp igjennom årene. En gang hadde vi golfdebatt i kommunestyret. Gruppelederen for Ap gikk inn for økonomisk tilskudd til golfbanen, fordi den ville være bra for reiselivsnæringen og arbeidsplasser. Men dette var på den tiden da golf ble sett på som en snobbesport, og en av Ap-gruppens garvede representanter gikk på talerstolen, satte øynene i gruppelederen, og sa:

- Sei meg, Gunnar, ka´ ti´ blei golf god sosialisme?

Dette er nok det siste året jeg er formannskapssekretær. Jeg er 64 år og synes det er greit å avslutte før vi får nytt kommunestyre. Interesser har jeg nok av, og jeg har sju barnebarn og det åttende i anmarsj. Vi har eiendommer å ta vare på og en liten båt, så fritidsproblemer blir det ikke. Jeg er et ivrig friluftsmenneske, og til tross for at jeg er født og oppvokst på Karmøy, elsker jeg å gå på ski. Her er det snø bare noen få dager i året, så jeg må reise lenger inn i landet. Jeg håper å få tid til mer av dette som pensjonist.

Jeg kommer til å savne å være der det skjer. Ikke minst vil arbeidskolleger og miljøet bli savnet. Jeg skal følge med på det som skjer i kommunen, men uten å bli «sjuende far i huset».