Ønsker ikke å jobbe i kommunen

- Jeg synes det er for tungt å jobbe på sykehjem, sier arbeidssøkende Majlinda Bekteshi (24) fra Sandnes.

Det er vanskeligere å rekruttere personer nå enn før finanskrisa startet. Det sier hele 43 prosent av rekrutteringsansvarlige i de kommunene som har svart på en undersøkelse utført av Kommunestillinger.no.

Personansvarlige fra de 100 største kommunene i landet har deltatt i undersøkelsen.

20 prosent av de som har svart synes det er blitt enklere å få tak i arbeidskraft og 37 prosent synes situasjonen er uendret.

47 prosent sier videre at kommunen ikke har en tilfredsstillende tilgang på relevant arbeidskraft, mens 50 prosent er fornøyd med situasjonen.

Trenger lærere - får snekkere

Finanskrisen har ført til at det ble 46 prosent flere arbeidsledige i januar i år sammenlignet med samme periode i fjor. Totalt er 65.200 personer nå registrert arbeidsledig.

Problemet for kommunene er at de fleste som er blitt arbeidsledige ikke har kompetanse som kommunene trenger. Den sterkeste økningen i antallet ledige er innenfor bygge- og anleggsarbeid og industriarbeid med henholdsvis 129 og 75 prosent. I offentlig sektor derimot, er ledigheten fortsatt lav. Lærere er den eneste yrkesgruppen som ikke har økt arbeidsledighet, ifølge tall fra NAV.

Oslo sliter fortsatt

- Det er ikke samsvar mellom kommunens behov og arbeidsledigstallene. Vi får ikke flere kvalifiserte lærere av at ledigheten i bygg og anlegg går opp, sier byråd for finans og utvikling i Oslo, Stian Berger Røsland (H).

Det innebærer blant annet at 250 av nær 4.300 årsverk i Osloskolen utføres av lærere som ikke oppfyller utdanningskravet for det nivået de underviser på.

Liten lysning i Bergen

Bergen har merket at det er lettere å ansette personer til stillinger der det kreves arkitektutdanning eller kompetanse innen arealplanlegging. Men det er fortsatt vanskelig å få tak i ingeniører.

- På dette området konkurrerer vi med Statens vegvesen, Jernbaneverket og MESTA, sier direktør Eli Glambek.

- Dårlig image

Selv om det er blitt verre for kommunene å få tak i arbeidskraft, tror drøyt halvparten at det vil bli lettere å få tak i rett arbeidskraft i 2009. Bare 10 prosent tror det vil bli verre, mens 37 prosent ikke forventer noen endring, viser undersøkelsen til Kommunestillinger.no.

Konsulentfirmaet Econ Pöyry slår i en ny rapport fast at kommunene fortsatt vil få det tøft med å få tak i hjelpepleiere og helsefagarbeidere spesielt.

Årsaken er blant annet at det rett og slett ikke er kult å jobbe i kommuner.

- Mange av yrkene sliter med dårlig omdømme, heter det i rapporten.

Trygghet fenger ikke

Majlinda Bekteshi, som er arbeidssøker, har ikke lyst til å satse på en kommunekarriere.

- Jeg har jobbet litt i kommunen, men jeg vil ta meg en annen utdanning og jobbe mer selvstendig, sier Bekteshi.

- Er det ikke fristende med en trygg jobb?

- Jo, men jeg vil rive meg løs fra trygghet. Du gir jo veldig mye i for eksempel helsesektoren. Det er en tung jobb. Jeg er mer interessert i å drive for meg selv, sier 24-åringen som vil studere design og som er på jakt etter en jobb fram til sommeren.

Tror på omskolering

Direktør for arbeidsgiverutvikling i KS Gudrun Haabeth Grindaker håper at noen arbeidsledige umiddelbart vil kunne få jobber i kommunene.

- Vi har tro på at det blir lettere å rekruttere blant annet arkitekter og ingeniører. Og så blir det spennende å se om vi får andre yrkesgrupper til å omskolere seg til å gå inn i kommunesektoren, sier Grindaker.

- Det tar tid å omskolere en snekker til å blihjelpepleier eller sykepleier?

- Ja, men for noen vil det være en mulighet til en ny karrierevei, for eksempel er det også behov for en rekke førskolelærere. Men det er også bruk for mye ulik kompetanse i kommunene. Det er viktig at kommunene nå også tar imot de med annen kompetanse og legger til rette slik at dette vil blir varig styrking av tjenesten. Det er derfor viktig med gode arbeidsgivere som ser de ansattes muligheter, slik at de blir værende på sikt.

- Hvor viktig er lønn?

- Det er klart at lønn er viktig, men lønn alene er ikke nok. En arbeidsplass med et godt omdømme på arbeidsmiljø og trivsel, med muligheter for kompetanseutvikling og med god ledelse er viktig elementer i samspill med gode lønnsvilkår

Vil bli ingeniør

Ingen av de fem ungdommene som Kommunal Rapport tilfeldig treffer i Sandnes sentrum vil bli omsorgsarbeidere. Kun én vil ta en utdanning som kan gi en kommunejobb.

- Jeg vil bli ingeniør, sier Karoline Bertelsen (14).

Venninnen Tonje Thomassen vil gå helse- og sosiallinje på videregående, men hun satser ikke på en kommunekarriere. Hun vil bli hudpleier.

Michael André Thovkolsen skal jobbe i oljevirksomheten.

- Der er det penger og det virker spennende, sier han.

- For menn over 50

Rådmann Kristian Birkeland i Vindafjord i Rogaland mener ikke det er rart at ungdom ikke vil jobbe i «trøste og bære»-yrker, når alle skriker om at det er for lite penger.

- Vi må sikre et internt lederskap der alle drar i samme retning. Vi må tenke på omdømmet, sier han.

- Hvordan kan det bli kult for ungdom å være hjelpepleier?

- Kanskje vi bør tenke at det ikke er vi som skal gi svaret. Vi bør bli flinkere til å lytte til ungdommen. En ung jente sa nylig at fylkeskommunen er en innretning som er skapt for menn over 50 år, sier Birkeland.

Rådmannen frykter egentlig ikke at det skal bli umulig å møte eldrebølgen.

- Det må jo være mye kulere å jobbe med folk enn med maskiner. Noe som betyr noe mellommenneskelig. Da jeg for en tid siden besøkte en pantebedrift i Nederland, trodde jeg at vi kom til en bedrift som ville være verdens beste pantebedrift. Men de ville være best på miljø. Det blir kanskje litt svulstig, men vi må bruke litt sterkere farger.